Mahāvīra

Mahāvīra
Født	ca. 599 f.Kr.; Kundalpur (Vajji, kildekvalitet: muligens)
Død	ca. 527 f.Kr. ; Pawapuri (Magadha, Vajji)
Beskjeftigelse	Filosof, munk, spiritual teacher
Embete	Tirthankara ;
Far	Siddhartha
Mor	Trishala
Nasjonalitet	Videha
	Mahāvīra på Commons

Mahāvīra (sanskrit: महावीर, kannada: ಮಹಾವೀರ, tamilsk: அருகன் Arugan og ஆருகடெவன் Arugadevan, ordrett «storhelten», født 599 f.Kr., død 527 f.Kr. ifølge jainistisk tradisjon) er det vanligste navnet på den indiske helgenen Vardhamana (sanskrit: वर्धमान «økende») som grunnla det som idag er regnet som de sentrale læresetninger i den indiske religionen jainismen. I hellige tekster er han er også kjent under navnene Vira, Viraprabhu, Sanmati, Ativira og Gnatputra. I pālikanonen til theravādaskolen i buddhismen er han kjent under navnet Nigantha Nātaputta.

Selv om jainene selv mener at deres religion er noe som alltid har eksistert,^[3] er det vanlig å regne etableringen av jainismen tilbake til Mahāvīra, som jainene regner som den 24. og siste av «vadestedsmakerne» (Tirthaṅkaras). Betydningen av denne tittelen er at disse helgenene gjennom sin lære i symbolsk forstand har skapt et «vadested» (Tirtha) hvor de hjelper menneskene over verdenslidelsens hav. De spiller derfor en lignende rolle som Bodhisattvaer i buddhismen.

Det er uklart hvorvidt Mahāvīra er en religionsstifter, eller om han reformerte en munkeorden grunnlagt av Parshva – den 23. vadestedsmakeren – ca 250 år tidligere.^[4]^[3] Selv om jainene mener at alle de 24 vadestedsmakerne er historiske personer, er det vanlig å anta at bare de to siste er historiske personer, mens de 22 eldste er mytiske personer.^[4]^[3] Selv om man kunne anta at det er Mahāvīra som er jainismens hovedperson, er det Parshva som har flest templer oppkalt etter seg.^[3]

Mahāvīra beskrives som en samtidig landsmann av Buddha, og han antas å ha vært en historisk person. Han har i mange henseende et livsløp og en nirvanahistorie som ligner på Buddhas.^[5] I de hellige tekstene til Śvētāmbararetningen, hevdes det at han ble født 599 f.Kr. og oppnådde sin nirvāna eller «utslokning» 527 f.Kr., 72 år gammel.^[6] Digambararetningen innenfor jainismen plasserer denne «utslokningen» 18 år senere, i år 509 f.Kr.^[6] I den hellige teksten Triloksara (shloka 850), som også tilhører Digambara-skolen, hevdes det likevel at han døde 605 år og 5 måneder før shaka-kongen (28 e.Kr), noe som også gir 527 f.Kr. En annen Digambara-tekst, Tiloypannati, oppgir tre forskjellige årstall for hans nirvāna; to av dem daterer denne hendelsen alt for langt tilbake i tid til at det kan være korrekt, mens den tredje dateringen (shloka 1499) også er 527 f.Kr.

Referanser

^ «MahaviraJAINA TEACHER», publisert i Encyclopædia Britannica, besøkt 4. mars 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b books.google.co.in, side(r) 52^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Jens W. Borglands innledning til Jainismen (2011) i serien Verdens hellige skrifter.
^ ^a ^b Per Kværne og Kari Vogt. «Jainismen» I: Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1
^ Jacques Brosse. Religious leaders. Chambers, 1992. ISBN 0-550-17006-5
^ ^a ^b Hermann Jacobi (1920). «Jainism». I J. Hastings. Encyclopædia of Religion and Ethics, volume 7. Schribner, New York. s. 465–474.

[hash-fedf0a05af51bb0a18403528d460f4c4fa553ead-1] «MahaviraJAINA TEACHER», publisert i Encyclopædia Britannica, besøkt 4. mars 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a62cd65cf03205174cf00a3c845f2340600b6e33-2] s.google.co.in, side(r) 52^{[Hentet fra Wikidata]}

[VHS-3] Jens W. Borglands innledning til Jainismen (2011) i serien Verdens hellige skrifter.

[PK-4] Per Kværne og Kari Vogt. «Jainismen» I: Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1

[5] Jacques Brosse. Religious leaders. Chambers, 1992. ISBN 0-550-17006-5

[Jacobi1920-6] Hermann Jacobi (1920). «Jainism». I J. Hastings. Encyclopædia of Religion and Ethics, volume 7. Schribner, New York. s. 465–474.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]