Magnus Alfsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Magnus Alfsen
Født1. september 1870
Død23. januar 1943 (72 år)
Beskjeftigelse Lærer[1]
Nasjonalitet Norge

Magnus Olaf Alfsen (født 1. september 1870 i Kristiania, død 23. januar 1943) var en norsk skolemann, kjent for sine skolebøker i matematikk.[2]

Etter examen artium i 1887 og selvstudier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hjembyen med eksamen i 1894, ble han lærer ved Aars og Voss' skole. Samtidig med at han og Carl Knap drev skole for lærerinner, ble Alfsen adjunkt i 1901 og fordypet seg i Paris et par år. Ved Pedagogisk seminar underviste han 1907-36, han var sensor i matematikk ved nevnte universitet 1903-32, ved Oslo handelsgymnasium underviste han Politisk aritmetikk (egentlig statistikk) 1912-19, og ved Hegdehaugen videregående skole virket han 1917-40, mest som rektor. Alfsen skrev flere mye brukte bøker innen geometri og trigonometri, også med sønnen Knut Alfsen (1897–1978) som også ble rektor ved Hegdehaugen videregående skole!

Magnus' sønnesønn er matematikeren Erik Alfsen (født 1930), som også skrev flere skolebøker og videreførte enkelte siste utgaver av Magnus sine bøker. Og, hans dattersønn er vitenskapsmannen Lars Walløe (født 1938).

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser (utdrag)[rediger | rediger kilde]

  • Magnus Alfsen (1898). Elementær stereometri for gymnasier og tekniske skoler. Kristiania.  [80 sider]
  • Magnus Alfsen (1899). Plangeometri for middelskolen. Kommisjon hos Haffner & Hille.  [116 sider]
  • Magnus Alfsen (1901). Plangeometri for gymnaset. Kristiania.  [82 sider]
  • Magnus Alfsen (1903). Analytisk plangeometri. Aschehoug.  [124 sider]
  • Magnus Alfsen (1913). Trigonometri, tillæg til plangeometri for gymnasiet. Aschehoug.  [To bind]
  • Magnus Alfsen og Knut Alfsen (1939). Algebra, del 1, begynnerboka. Aschehoug.  [128 sider]
  • Magnus Alfsen og Knut Alfsen (1940). Romgeometri. Aschehoug.  [63 sider]
  • Magnus Alfsen og Knut Alfsen (1941). Algebra, utgave II B, språklinjenes særpensum. Aschehoug.  [166 sider]

Referanser[rediger | rediger kilde]