Magdeburg-rettighetene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Magdeburg-rettighetene (eller Magdeburg-loven) var lover i den frie riksstaden Magdeburg gjennom mange århundrer i Det tysk-romerske rike, og trolig de viktigste tyske middelalderske bylovene.

Ved å være blant de mest avanserte samlingene av gamle germaniske lover på denne tiden, på 1200- og 1300-tallet, ble Magdeburg-rettighetene gitt til mer enn hundre byer, særlig nye byer som ble grunnlagt i nord og øst mot Russland, og blant dem i Schleswig, Böhmen, Polen, spesielt i Pommern og provinsen Preussen, der de gikk under betegnelsen som tyske eller teutoniske lover. Siden det lokale Magdeburg-tribunalet dermed ble øverste rett for disse byene, bestemte Magdeburg sammen med Lübeck i praksis loven i hele Nord-Tyskland og Polen gjennom flere århundrer, siden de stod i sentrum med den viktigste bylovsamlingen. Denne rollen hadde de til de gamle germaniske lovene gradvis ble erstattet med romerrett som var påvirket av Reichskammergericht, og i århundrene etter at den var nedfelt under den keiserlige reform av 1495.

I likhet med de fleste middelalderlover, var Magdeburg-rettighetene først og fremst rettet mot å regulere handel til fordel for lokale kjøpmenn og håndverkere, som utgjorde den viktigste delen av befolkningen i mange slike byer.

Jøder og tyskere var alltid konkurrenter i slike byer, og ettersom jødene hadde særlige privilegier og ikke ble regnet som en del av den egentlige befolkningen, ble de ikke bare utelukket fra å høste fordelene av Magdeburg-rettighetene, men vilkårene deres ble vanligvis verre overalt der de ble innført. En av de mest interessante bestemmelsene med hensyn til jøder var at en jøde ikke kunne bli Gewährsmann, det betød at han kunne ikke bli tvunget til å oppgi hvorfra han anskaffet gjenstander som hadde blitt solgt eller pantsatt til ham og som var funnet i hans besittelse. Dette var i realiteten ensbetydende med tillatelse til heleri.

Utenbys handlende som kom til byen fikk ikke tillatelse til å handle på egen hand, men måtte i stedet selge varene de hadde bragt til byen til de lokale handlende, hvis noen av dem ønsket å kjøpe dem.

Ved å være medlem av Hansaen, var Magdeburg således en av de viktigste handelsbyene, også med hensyn til å opprettholde handel med vesten (mot Flandern), landene ved Østersjøen og lokalt (for eksempel Braunschweig).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Buchda: Magdeburger Recht. In: Adalbert Erler (Hrsg.) u. a.: Handwörterbuch zur deutschen Rechtsgeschichte. Band 3. Erich Schmidt Verlag, Berlin 1984, ISBN 3-503-00015-1, Sp. 134ff.
  • Hermann Conring: Der Ursprung des deutschen Rechts (OT: De origine iuris Germanici, 1643), übers. von Ilse Hoffmann-Meckenstock, hrsg. von Michael Stolleis, Insel-Verlag, Frankfurt/M. [u. a.] 1994, ISBN 3-458-16653-X, S. 187–191.
  • Friedrich Ebel: Magdeburger Recht. In: Norbert Angermann (Hrsg.): Lexikon des Mittelalter. Band 6. Metzler, Stuttgart und Weimar 1999, ISBN 3-476-01742-7.
  • Friedrich Ebel: Magdeburger Recht. In: Matthias Puhle (Hrsg.): Erzbischof Wichmann (1152–1192) und Magdeburg im hohen Mittelalter (Ausstellung zum 800. Todestag Erzbischof Wichmanns vom 29. Oktober 1992 bis 21. März 1993). Magdeburger Museen, Magdeburg 1992.
  • Heiner Lüc]: Die Verbreitung des Sachsenspiegels und des Magdeburger Rechts in Osteuropa. In: Mamoun Fansa (Hrsg.): Der sassen speyghel. Sachsenspiegel – Recht – Alltag. Band 2. Isensee, Oldenburg 1995, ISBN 3-89598-241-5, S. 37–49.
  • Mal:JE
  • Magdeburger Recht und Sachsenspiegel, Begleitmaterial zu „Geschichte Sachsen-Anhalts im Zeitstrahl“, 1998, Quelle: Mal:Webarchiv
  • Ludwik Łysiak. Ius supremum Magdeburgense castri Cracoviensis 1356–1794, Decreta iuris supremi Magdeburgensis castri Cracoviensis 1456–1481 oraz Decreta iuris supremi Magdeburgensis castri Cracoviensis 1481–1511.
  • Theodor Neumann: Magdeburger Weisthümer aus den Originalen des Görlitzer Rathsarchives. Görlitz 1852 (E-Kopie).
  • Margret Obladen. Magdeburger Recht auf der Burg zu Krakau. Die güterrechtliche Absicherung der Ehefrau in der Spruchpraxis des Krakauer Oberhofs. 2006.
  • Alexander Rogatschewski: Das Magdeburger Recht auf dem heutigen Territorium Rußlands. Forschungsstand und Forschungsperspektiven. In: Ernst Eichler und Heiner Lück (Hrsg.): Rechts- und Sprachtransfer in Mittel- und Ostmitteleuropa. Sachsenspiegel und Magdeburger Recht. Internationale und interdisziplinäre Konferenz in Leipzig vom 31. Oktober bis 2. November 2003. (Ivs saxonico-maidebvrgense in Oriente Bd. 1). Walter de Gruyter, Berlin 2008, ISBN 978-3-89949-428-0, S. 207–287.
  • Inge Bily, Wieland Carls, Katalin Gönczi: Sächsisch-magdeburgisches Recht in Polen. Untersuchungen zur Geschichte des Rechts und seiner Sprache. (Ivs saxonico-maidebvrgense in Oriente Bd. 2). Walter de Gruyter, Berlin 2011, ISBN 978-3-11-024890-6.
  • Katalin Gönczi, Wieland Carls, unter Mitarbeit von Inge Bily: Sächsisch-magdeburgisches Recht in Ungarn und Rumänien. Autonomie und Rechtstransfer im Donau- und Karpatenraum. (Ivs saxonico-maidebvrgense in Oriente Bd. 3). Walter de Gruyter, Berlin 2013, ISBN 978-3-11-029876-5.
  • Heiner Lück: Urban Law. The Law of Saxony and Magdeburg. In: Heikki Pihlajamäki, Markus D. Dubber, Mark Godfrey [Hrsg.]. The Oxford Handbook of European Legal History. Oxford University Press, Oxford 2018, ISBN 978-0-19-878552-1, S. 474–508.