M.F.11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
M.F.11 nr. F.322

Marinens Flyvebaatfabrikk M.F.11 var en treseters enmotors todekker, benyttet av Marinens flygevåpen som rekognoseringsfly fram til kampene i Norge våren 1940.

Utvikling og produksjon[rediger | rediger kilde]

Det siste Hansa Brandenburg W.33 forlot fabrikken i 1929. Da var det allerede klart at denne flytypen trengte en etterfølger. Marinens flyvebaatfabrikk fikk samme år som oppdrag å designe og produsere et nytt rekognoseringsfly for Marinen. Konstruktøren, kaptein Johan Høver brukte nesten et år på å utarbeide et konsept, og i oktober 1930 ble konstruksjonen godkjent for produksjon. Opprinnelig ønsket flygerne et monoplan, men det viste seg at det i så fall ville få et for langt vingespenn til å passe inn i datidens standard hangarer. Det ble derfor nødvendig å konstruere det som biplan (dobbeltdekker).

Det første flyet, F.300, fløy for første gang den 29. september 1931. Det ble bygd i alt 29 fly av denne typen. De 14 første flyene ble utstyrt med engelske Armstrong Siddeley Panther II radialmotorer. I 1934 kjøpte Norge lisens for produksjon av disse motorene, og de resterende flyene fikk motorer produsert ved Marinens Minevesen i Horten. Disse motorene var håndlagde, og viste seg å være bedre og mer pålitelige enn de engelske serieproduserte.

M.F.11 i norsk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Førkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Flyet ble tatt i bruk av Marinen i 1932, og ble straks tatt i bruk ved forskjellige oppdrag langs hele kysten. Etter krigsutbruddet i 1939 ble det brukt i alle større våpenøvelser, søk etter miner og savnede skip, og generell rekognoserings- og patruljevirksomhet. På dette tidspunktet var man blitt klar over at flytypen begynte å bli umoderne, og Marinen bestilte den 8. mars 1940 24 Northrop N-3PB som var ment å skulle på sikt erstatte M.F.11. Ingen av disse flyene ble levert før invasjonen den 9.april 1940.

Marinens Flyvebaatfabrikk MF.11

Kampene i 1940[rediger | rediger kilde]

M.F.11 ble brukt flittig under den tyske invasjonen og i de påfølgende kampene. Stort sett ble det værende i observasjons- og kommunikasjonsrollen. I de få tilfellene flyene kom i direkte konfrontasjon med tyske styrker gjorde den lave hastigheten at M.F.11 var meget utsatt for fiendtlig ild. Et unntak var et vellykket oppdrag i Sogn der mineleggerne KNM Tyr og KNM Uller, som var overtatt av tyskerne, ble bombet av to M.F.11-fly.

M.F.11 i Finland[rediger | rediger kilde]

En av de tre M.F. 11 (F.336) med finsk merking en gang etter 1940.

Ved kampenes opphør fikk flygerne ordre om å hindre tyskerne i å få tak i flyene. Flere evakuerte til Storbritannia, men en Heinkel He 115 og tre M.F.11 så ingen andre muligheter enn å ta seg over til Finland. Der ble alle flyene tatt i bruk av det finske flyvåpenet. To av flyene overlevde krigen, og ble tilbudt solgt til Norge henholdsvis i 1948 og 1950. Det var imidlertid ingen interesse for å overta flyene, og de ble hugget opp i Finland.