Løvetannbarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.[1]

For barn flest fører slike overgrep ofte til fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer senere i livet, mens i underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende relativt bra. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår. Den viktigste faktoren for å forebygge skader, er at barnet har et "vitne" som bekrefter dets virkelighet, slik den sveitsiske psykologen Alice Miller har skrevet om i sine mange bøker.

Løvetannbarn blir i engelsk faglitteratur ofte kalt superkids, stress-resilience eller invulnerables. Det norske begrepet «løvetannbarn» er en direkte oversettelse av det svenske maskrosbarn, et begrep som ble kjent på 1980-tallet, blant annet gjennom en TV-serie. På svensk blir disse barna også kalt asfaltblomma, osårbara barn og stressmotståndskraftiga barn.

I noen familier overtar barnet rollen som ansvarlig og omsorgsutøver. Rollebytte mellom forelder og barn kalles i faglitteraturen Parentification. Barnets behov ofres for å dekke behov hos forelderen.[2][3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gunnar Ringheim og Jane Throndsen (1997). Løvetannbarn - de klarte seg mot alle odds. Cappelen. 
  2. ^ N. Chase (Ed.): Burdened children. New York, NY: Guilford.
  3. ^ Minuchin, S., Montalvo, B., Guerney, B., Rosman, B., & Schumer, F. (1967): Families of the slums. New York, NY: Basic Books.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]