Luftens friheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Luftens friheter er et sett med regler som regulererer den kommersielle luftfart.

Luftens friheter, opprinnelig Luftens fem friheter, er en avtale regulert i Chicago-konvensjonen (Convention on International Civil Aviation] fra 7. desember 1944.

Senere har andre «friheter» blitt lagt til, selv om de ikke er offisielt godkjent under internasjonal avtale.

Første frihet[rediger | rediger kilde]

Rett til overflyging uten landing.

Etter den kalde krigen er den første frihet nesten fullstendig universell, selv om enkelte land krever en forhåndsnotis før en overflyvning.

Annen frihet[rediger | rediger kilde]

Rett til teknisk mellomlanding (uten trafikkrettigheter).

Det mest kjente eksemplet på anvendelsen av den annen frihet var Shannon Airport, som ble brukt til tekniske mellomlandinger for fly fra Kontinentet og frem til 1960-årene. For SAS-fly i atlanterhavstrafikk ble Prestwick i Skottland brukt tilsvarende.

Tredje frihet[rediger | rediger kilde]

Rett til å sette av passasjerer og last fra flyets hjemland, i et annet land.

Fjerde frihet[rediger | rediger kilde]

Rett til å ta opp passasjerer og last bestemt for flyets hjemland.

Det mest kjente eksemplet på anvendelse av tredje og fjerde frihet var det islandske flyselskapet Loftleiðir. På grunn av Islands lave trafikkgrunnlag hadde ikke selskapet noen mulighet for økonomisk å kunne operere i atlanterhavstrafikken. Fra 1950-tallet tok Loftleiðir en stor del av atlanterhavstrafikken ved å kombinere de to friheter. Passasjerer mellom Europa og USA ble utstyrt med to billetter, en for strekningen Europa – Island og en for Island – USA, selv om det ble benyttet samme fly hele veien

Tredje og høyere friheter reguleres av avtale mellom land. Svalbard er ikke listet i avtale mellom Norge og Finland, og dekkes ikke av EU/EØS-regler fordi Svalbard er ikke med i EØS. Finnair ble i 2016 ikke tillatt å fly mellom Finland og Svalbard av denne grunn.[1]

Femte frihet[rediger | rediger kilde]

Rett til å ta opp og sette av passasjerer og last mellom to fremmede land, for flyruter som begynner eller ender i hjemmelandet.

Sjette frihet[rediger | rediger kilde]

Retten til å frakte passasjerer og gods fra et annet land til et tredje, ved å mellomland i ens eget land

Syvende frihet[rediger | rediger kilde]

Retten til å frakte passasjerer og gods mellom to fremmede land.

Åttende frihet[rediger | rediger kilde]

Retten til å frakte passasjeres og gods innen et fremmed land i forbindelse til eller fra ens eget land.

Niende frihet[rediger | rediger kilde]

Retten til å frakte passasjerer og gods innen et fremmed land uten forbindelse til eller fra ens eget land.

Denne frihet har British Airways brukt i Norge på sin rute Billund – Oslo – Geilo. Norweigan Air Shuttle bruker den for å fly innenriks i Sverige.

EU tillater alle friheter for flyselskaper fra EU/EØS innenfor EU/EØS.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]