Ludyella
| Ludyella | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Ludyella Reitter, 1899 | |||
| Populærnavn | |||
| elvebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Byrrhoidea[2] | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 1 | ||
| Habitat: | akvatisk, på bunnen i rennende vann | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Ludyella er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små, avlange elvebiller. Artene i underfamilien Elminae er glatte og blanke, med litt metallisk glans. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset. Denne slekten utmerker seg med ganske lange bein med store klør som hjelper dem holde seg fast i rennende vann.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omkringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten er utbredt i Afrika.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Det er usikkert om denne er å regne som en "god" slekt, eller er et synonym for en av de andre afrikanske slektene.
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
- Underfamilien elvebiller (Elminae) Curtis, 1830
- Slekten Ludyella Reitter, 1899
- Ludyella corticariiformis Reitter, 1899
- Slekten Ludyella Reitter, 1899
- Underfamilien elvebiller (Elminae) Curtis, 1830
- Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ludyella i Encyclopedia of Life
- (en) Ludyella i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Ludyella hos ITIS
