Ludwig I av Bayern
| Ludwig I Konge av Bayern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ludwig Karl August von Bayern 25. august 1786 Strasbourg[1][2] | ||
| Død | 29. februar 1868 (81 år) Nice[3][2] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Ektefelle | Therese av Sachsen-Hildburghausen | ||
| Partner(e) | Lola Montez | ||
| Far | Maximilian I av Bayern | ||
| Mor | Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Karl von Bayern
Elisabeth Ludovika av Bayern Ludovika Wilhelmine von Bayern Sophie Friederike von Bayern Karoline Auguste von Bayern Maria Anna von Bayern Amalie Auguste von Bayern Augusta av Bayern | ||
| Barn | se egne liste | ||
| Gravlagt | St. Boniface’s Abbey[4] Altötting (hjerte) | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Ridder av Det gyldne skinns orden Hubertusordenen Andreasordenen Militär-Max-Joseph-Orden Den bayerske krones fortjenstorden Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden Sankt Josefs orden Sankt Stefans orden Serafimerordenen Frelserens orden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Det gyldne skinns orden | ||
| Regjeringstid | 13. oktober 1825-20. mars 1848 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ludwig I (født 25. august 1786 i Strassburg i Alsace, død 29. februar 1868 i Nice) var konge av Bayern fra 1825 til 1848. Han var gift med prinsesse Therese av Sachsen-Hildburghausen, og var far til kong Maximilian II.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, kronprinstid[rediger | rediger kilde]
Ludvig I tilhørte huset Wittelsbach og var sønn av kong Maximilian I av Bayern og prinsesse Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt. Maximilian I var fra 1806 den første konge av Bayern. Før dette hadde landets herskere båret tittelen kurfyrste.
Den 12. oktober 1810 giftet Ludwig seg med prinsesse Therese von Sachsen-Hildburghausen. Denne dagen (Prinzenhochzeit) feires i den tradisjonelle Oktoberfest i München.
Konge[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte sin avdøde far som konge og ble kronet 13. oktober 1825.
Ludwigs regjeringstid var preget av økonomisk vekst og tekniske fremskritt, som for eksempel byggingen av Tysklands første jernbane (strekningen Nürnberg-Fürth). Også Ludwigskanal, en forbindelse mellom Nordsjøen og Svartehavet, forgjengerbyggverket til den senere Main-Donau-Kanal, kom etter hans initiativ. Så fulgte blant annet Bayerische Ludwigsbahn (1835), og jernbanen mellom Bexbach og Ludwigshafen am Rhein som også ble oppkalt etter ham som Pfälzische Ludwigsbahn.
Kongen var også en stor beskytter av kunst og vitenskap, og lot oppføre mange museer og andre offentlige bygninger i klassisistisk stil i München - som Glyptoteket, Pinakoteket, Propyléene med flere. Gaten Ludwigstraße er også fra denne tid, likeså det nye universitetsanlegg, Feldherrenhalle, Siegestor, Bayerische Staatsbibliothek, Königsplatz, Ruhmeshalle og Bavaria-statuen på Theresienwiese (oppkalt etter hans hustru Therese). Hans viktigste byggmestre til alt dette var Leo von Klenze og Friedrich von Gärtner.
På to åskammer langs elven Donau bygde han Walhalla og Befreiungshalle.
I 1826 lot han flytte universitetet i Landshut til München og gjenopprettet det bayerske kunstakademi.[5]
I stor utstrekning ble dette finansiert av kongens private kasse, og til gjengjeld levde han selv privat nesten oppsikstvekkende sparsommelig. Han skal ha gått i påfallende nøkterne klær og sies å ha forbudt løk i den kongelige matlaging ettersom han syntes at den var for dyr.
Ludwig opptrådte fra begynnelsen som en liberal regent, støttet grekernes frihetskamp og sønnen Ottos kandidatur til den greske trone. I samband med at Julirevolusjonens uroligheter også spredte seg till München, ble han imidlertid stadig mer reaksjonær, og relasjonene til befolkningen ble forverret.[5]
Han hadde en beryktet affære med den irske danserinnen Lola Montez[5], og dette, i kombinasjon med de allmenne revolusjonære strømninger i Tyskland i 1848 tvang ham den 20. mars dette år til å abdisere til fordel for sønnen Maximilian.
Ludwig I døde den 29. februar 1868 i Nice. Han ble begravet i St. Bonifaz-basilikaen i München.
Barn[rediger | rediger kilde]
- Maximilian II (1811–1864)
- Mathilde (1813–1862), gift med Ludwig III, Storhertug av Hessen-Darmstadt
- Otto (1815–1867), ble konge av Hellas i 1832.
- Theodelinde (1816–1817)
- Luitpold av Bayern (1821–1912)
- Adelgunde (1823–1914), gift med Francis V, Hertug av Modena.
- Hildegarde (1825–1864), gift med erkehertug Albrecht av Østerrike.
- Adalbert (1828–1875)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Heinz Gollwitzer: Ludwig I. von Bayern. Königtum im Vormärz. Eine politische Biographie. ISBN 3-7991-6287-9.
- Hubert Glaser: Ludwig I. von Bayern: Lebensgang und Leitbilder. In: Die Sehnsucht eines Königs. Ludwig I. von Bayern (1786–1868), die Romantik und Schloß Runkelstein. Hg. v. der Stadt Bozen, Bozen 2003, S. 119–140.
- (de) Andreas Kraus: «Ludwig I.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 15, Duncker & Humblot, Berlin 1987, ISBN 3-428-00196-6, s. 367–374 (digitalisering).
- Rudolf Reiser: König und Dame. Ludwig I. und seine 30 Mätressen. Buchendorfer Verlag, München 1999, ISBN 3-9340-3605-8.
- Rudolf Reiser: Ohne Bacchus friert Venus. König Ludwig I. in Anekdoten. München: Buchendorfer Verlag, 2001, ISBN 3-934036-48-1.
- Golo Mann: Ludwig I. König von Bayern. ISBN 3-923657-27-7.
- Winfried Nerdinger (Hrsg): Romantik und Restauration, Architektur in Bayern zur Zeit Ludwigs I. 1825–1848, Hugendubel, München 1987, ISBN 3-88034-309-8.
- (de) Karl Theodor von Heigel: «Ludwig I. König von Baiern». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 19, Duncker & Humblot, Leipzig 1884, s. 517–527.
- Stephan Seeliger: König Ludwig I. von Bayern und Julius Schnorr von Carolsfeld. In: Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg. Jahrbuch 1 (1996/1997), S. 243–250. Digitalisat auf perspectivia.net.
- Michael Teichmann: „Es soll der Künstler mit dem König geh’n“. Ludwig I. von Bayern als Kunstmäzen. In: Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg. Jahrbuch 1 (1995/1996), S. 227–236. Digitalisat auf perspectivia.net.
- Hermann Thiersch: Ludwig I. von Bayern und die Georgia Augusta. Berlin 1927 (Abhandlungen der Gesellschaft der Wissenschaften N.F. 21,1), online beim Göttinger Digitalisierungszentrum
- Herbert Eulenberg:Die letzten Wittelsbacher. Phaidon, Wien 1929, S. 56–102.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Allgemeine Deutsche Biographie[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 704.
| Forgjenger: Maximilian I |
Konge av Bayern |
Etterfølger: Maximilian II |
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ludwig I of Bavaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ludwig I. von Bayern – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Ludwig I. von Bayern – sitater
|
(de) Ludwig I. von Bayern – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
- (de) Verk av og om Ludwig I. i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Ludwig I. – Künstler, Charmeur und Monarch, Artikel bei Monumente Online
- König Ludwig I. & Lola Montez Arkivert 8. desember 2004 hos Wayback Machine.