Ludo

For mannsnavnet, se Ludo (navn)

Norske ungdommer spiller Ludo tidlig på 1950-tallet. Mannen fremst legger kabal.

Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling

Ludo

Ludo (fra latin «jeg spiller») er et brettspill for to til fire spillere. Spillet er en enkel utgave av et tradisjonelt indisk spill med navnet Pachisi. Ludo oppsto i 1896, da det ble patentert i England som patent nr. 14636.

Historie

Patchesi fikk i 1795 for første gang et engelsk derivat da John Jaques & Son begynte å produsere det. Denne varianten var i bruk frem til 1920-årene. Ludo, som kom i 1896, er en sterkt forenklet og mer barnevennlig versjon av Patchesi. Spilleveiene er klarere fargemarkert og dessuten indisert med piler. En større forskjell fra Patchesi er at man ved Ludo flytter brikkene med klokka. Dermed ble Ludo det første Pachisi-derivatet som endret den opprinnelige bevegelsesretningen.

Regler

• Hver spiller starter med 4 brikker, i hver sin bås (blå, gul, rød og grønn)
• Målet med spillet er å være den første til å få alle brikkene sine i målet (med samme farge som brikkene og båsen).
• Brikkene flyttes frå båsen til målet ved at de først settes i spill og plasseres på spillerens frifelt, deretter flyttes de ved hjelp av terningskast med klokken på de hvite feltene rundt spillebrettet. Når en brikke er flyttet gjennom hele banen og står under den fargede midtrekken som leder opp til ens eget mål i midten, flyttes brikken oppover de fargede feltene mot mål (ordforklaringer: se under).
• Den som har de røde brikkene begynner, deretter de gule, de grønne og til slutt de blå.
• Når en spiller kaster 6, så kan en brikke flyttes ut av båsen og settes i spill.
• Når en spiller kaster N (1 - 6) på terningen,og har brikker i spill, så kan han flytte en brikke som allerede er i spill N felt forover.
• Når en spiller ikke har noen brikker i spill, har han opp til tre forsøk på å kaste 6 og dermed få en brikke i spill. Dette gjelder både dersom spilleren har alle fire brikker i startfeltet og når en eller flere er i mål.
• Når en spiller kaster 6 og har gjort sitt trekk, så får han et nytt kast og kan gjøre et trekk til.
• Feltet utenfor startbåsen er frifelt for brikker av alle farger. Stripen inn mot mål er også frie, da ingen andre brikker kan bevege seg på de feltene.
• Dersom en spillers brikke lander på et felt der en motspillers brikke står fra før, blir motspillerens brikke slått inn, tilbake til båsen. Dette gjelder ikke hvis motspillerens brikke står på sitt frifelt, eller hvis brikken flyttes videre i samme omgang etter at det har vært kastet 6. En kan likevel flytte videre fra eget frifelt i samme omgang dersom en motspillers brikke slås inn der.
• Dersom en spillers brikke lander på et felt der en egen brikke står fra før, danner disse brikkene en sperre for motspilleres brikker slik at de ikke kan passere. To brikker på samme felt kan heller ikke slås inn. Det samme gjelder ved tre eller fire brikker på samme felt. Brikkene kan flyttes videre samlet.
• Eksakt kast kreves for å få en brikke i mål.
• Vinneren er den første spilleren som får alle sine brikker i mål.
• Hvis det står 2 eller fler står på samme felt så er det sperre. Du kan ikke flytte forbi disse eller slå dem ut.

Spesialregler

Ved å innføre nye regler kan spillet gjøres mer engasjerende, langvarig eller kortvarig, avhengig av hvilke regler man velger. Man må være enig om hvilke regler som gjelder før et spill starter. Med flere spillere kan det også lett oppstå allianser mellom naboer eller spillere på hver sin side av brettet. (Allianser av typen 3-mot-1 bør unngås med mindre den ene leder overlegent.)

Vanlige spesialregler

• Tvungent trekk: Dersom det finnes et lovlig trekk, må man utføre det. Denne regelen er standard, men sjeldent uttalt. Den kan ha likevel store konsekvenser hvis man tar i bruk andre regler under. Den motsatte regelen, frivillig trekk, gjør at man etter at terningen er kastet kan velge å gjøre noe eller ikke. Hvis an velger å ikke gjøre noe, bortfaller også ekstrakast for terningkast 6. Frivillig trekk brukes sjelden fordi mange "uheldige konsekvenser" faller bort, og det er mindre morsomt (for motspillerne).
• Snuplass-mål: Målet fungerer som en snuplass så man går bakover igjen til trekket er brukt opp.
• Tre kast så lenge man ikke har noen lovlige trekk. Dette er en utvidelse av oppstart-regelen, og gjelder uansett hvis man "står fast". Dette kan ha uheldige konsekvenser dersom man spiller med tvungent trekk.

Røros-regler

Det er ukjent hvorfor reglene er oppkalt etter Røros, sannsynligvis har reglene oppstått i forbindelse med Ludo-spilling på Røros, men de er kjent for å gjøre spillet radikalt forskjellig. Det er sjelden man bruker alle reglene samtidig.

• Tolking av terningen: Når terningen har landet, kan spilleren fritt velge å snu terningen opp-ned og bruke dette tallet i stedet. Hvis man snur en 1-er til en 6-er, får man også ekstrakast.
• Ekstrakast ved å slå ut en motspillers brikke.
• Ekstrakast akkumuleres. Dersom man slår ut en brikke etter å ha slått en 6-er, har man 2 ekstrakast. Hvis man får ytterligere ekstrakast eller slår inn flere motspillere blir det enda flere kast.
• Trippel-tårn kan passeres og slås inn. Det vil si, kun tårn med 2 og 4 brikker sperrer. Det gir ikke 3 ekstrakast å slå ut et trippel-tårn.
• Man kan gå med tårn. Hvis man også bruker regelen om at trippel-tårn kan slås inn og passeres, kan man velge at kun trippel-tårn kan flyttes.

I populærkultur

• I 2008 og 2009 ble det avviklet uoffisielt NM i ludo på Kvernhuset1913, Kvernaland i Rogaland.

Eksterne lenker

• «Pachisi & Ludo». Vegard Krog Petersen. 5. januar 2006. Arkivert fra originalen 28. juni 2010. Besøkt 19. desember 2010.  (en)