Luca Giordano

Luca Giordano
Født	18. okt. 1634; Napoli
Død	3. jan. 1705 (70 år); Napoli
Beskjeftigelse	Kunstmaler, grafiker
Embete	Hoffmaler ;
Nasjonalitet	Kongedømmet Napoli
Gravlagt	Santa Brigida, Naples
	Luca Giordano på Commons

Luca Giordano, kalt Fa Presto (født 18. oktober 1632, død 12. januar 1705) var en italiensk barokkmaler og raderer av den napolitanske skole. Han var både født og døde i Napoli.

Liv og gjerning

Som sønn til en maler kom Luca Giordano tidlig i lære hos José de Ribera i hjembyen. Der arbeidet han i ni år og lærte den naturalistiske stilen til sin mester. Han forlot så hjemmet og reiste til Roma. Der begynte han i lære hos Pietro da Cortona, en lærer som var den rake motsetning til Ribera. Han lærte også den nye måte å male på, med akademis strek og milde, glade farger. Han assisterte sin læremester med de oppdrag denne hadde og fortsatte studiene der i tre år før han ble med sin far til Parma og Bologna.

På de ulike stedene satte faren ham til å kopiere maleriene til ulike mestere, så til sist forsvant den personlige stilen i hans bilder. «Fa presto!«» (=skynd deg), sa faren; og dette utsagnet gikk over til å bli et tilnavn som Luca Giordano ble kjent under i kunsthistorien.

Giordano var en eklektiker som søkte å forene ideell stil med naturalisme og som kunne male i hvilken som helst stil. Han utviklet seg gjennom sin raske arbeidsmåte til en hurtigmaler som sløste med både form, praktfull koloritt og grenseløs fantasi. Et eksempel på hans helt spesielle hastighet er det store maleriet «Francisco Xavier døper japaner». Det laget han for jesuittene i Napoli på to dager uten forutgående utkast.

Blant hans beste arbeider er takmaleriet i San Martino i Napoli og en grasiøs Galatea i Palazzo Pitti. Han fylte veldige veggflater med malerier. Han bilder og veggmalerier er nærmest talløse både i og utenfor Italia. Man antar at han har laget omkring 5000 oljemalerier. Særlig i Spania finner man mange av hans verker. Det skyldes at han i 1692 ble kalt dit av kong Karl II og behandlet som en fyrste. Her dekorerte han både tak og vegger i El Escorial med sine farger.

Etter kongens død dro han tilbake til Italia, der han fortsatte å male til han døde i 1705.

Innflytelsesrik: Hans beste elev var Paolo de Matteis. Men hans innflytelse var, likesom hans reiser og karriere, bred og mangfoldig. I Venezia skal han ha hatt innflytelse på Giovan Battista Langetti, Giovanni Coli og Filippo Gherardi.^[6] Andre disipler var Juan Antonio Boujas, Nunzio Ferraiuoli (Nunzio degli Afflitti), Ansel Fiammingo (il Franceschitto eller Francesquitto), Giovanni Battista Lama, Andrea Miglionico, Giuseppe Simonelli, Andrea Vicenti, Andrea Viso,^[7] Ferrante Amendola, Pedro de Calabria, Matteo Pacelli, Francisco Tramulles, Nicolo Maria Rossi, Aniello Rossi,^[8] og Raimondo de Dominici.^[9]

Malerier

Erkeengelen Mikael
Menneskets skapelse, 1684-86
Mars, Venus og Hefaistos
San Gennaro

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luca-Giordano, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som GIORDANO, Luca, Dizionario biografico degli italiani luca-giordano, utgitt 2001, besøkt 30. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 28867, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b BeWeb, BeWeB person-ID 1610, besøkt 13. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Web umenia, Web umenia creator ID 3124, besøkt 27. mai 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ R. Wittkower pages 346, 348.
^ J. R. Hobbes, page 104-105.
^ Spooner, Shearjashub (1873). A Biographical History of the Fine Arts, Being Memoirs of the Lives and Works of Eminent Painters, Sculptors and Architects. Philadelphia: G. Gebbie. s. lm. .
^ Le belle arti, Volumes 1-2, By Giovanni Battista Gennaro Grossi, Tipografia del Giornale Enciclopedico, Strada del Salvadore a Sant'Angelo a Nilo #48, Naples (1820); page 197.

Litteratur

Painting in Naples 1606-1705: From Caravaggio to Giordano. Catalogue of an exhibition held at the Royal Academy, London. London: Royal Academy. 1982.
De Dominici, Bernardo (1729). Francesco Ricciardo, red. Vita del Cavaliere D. Luca Giordano, pittore napoletano'. Francesco RIcciardo, Naples.
Encyclopædia Britannica 2004 Ultimate Reference Suite DVD
O. Ferrari - G. Scavizzi, Luca Giordano, Napoli, varie edizioni (1966, 1992, 2000)
M.Horak, Importanti opera di Luca Giordano a Piacenza, in "Strenna Piacentina 2011" - Amici dell'Arte, Piacenza 2011
G. Scavizzi - G. De Vito, Luca Giordano giovane 1650-1664, Napoli, 2012
M. Horak, Luca Giordano: la grande pala in Santa Teresa, in "Panorama Musei", anno XVII, n. 1, 2012

Kilder

Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Giordano, Luca i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.

Eksterne lenker

(en) Luca Giordano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-af0f8f185832f51020428f6263223c0c76790727-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luca-Giordano, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bdbf706a5a7eb289e2d04cc507003e6a9f440904-2] Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som GIORDANO, Luca, Dizionario biografico degli italiani luca-giordano, utgitt 2001, besøkt 30. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-44fa8024009b61a9bb618372552ab26d18786d9b-3] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 28867, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0afdcb8bd6fd3ae024f321d7f21d0829fe926ad4-4] BeWeb, BeWeB person-ID 1610, besøkt 13. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a0e855404b276b1c4d6abb5716cf82a79684a795-5] Web umenia, Web umenia creator ID 3124, besøkt 27. mai 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] R. Wittkower pages 346, 348.

[7] J. R. Hobbes, page 104-105.

[8] Spooner, Shearjashub (1873). A Biographical History of the Fine Arts, Being Memoirs of the Lives and Works of Eminent Painters, Sculptors and Architects. Philadelphia: G. Gebbie. s. lm. .

[9] Le belle arti, Volumes 1-2, By Giovanni Battista Gennaro Grossi, Tipografia del Giornale Enciclopedico, Strada del Salvadore a Sant'Angelo a Nilo #48, Naples (1820); page 197.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]