Louise Labé
| Louise Labé | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1524[1][2][3][4] Lyon | ||
| Død | 25. apr. 1566[5] Parcieux | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker,[6] salongvertinne, skribent[7] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Ain | ||
| Språk | Mellomfransk, fransk[8] | ||
| Pseudonym | Belle Cordiere | ||
| Periode | Q876031 | ||
Louise Charlin Perrin Labé (ca. 1524–1566) også kalt La Belle Cordière (den vakre repslagersken), fordi hun var datter av en repslager. Hun var en poet som ble født i renessansetidens Frankrike. Hennes dikteriske produksjon er ikke omfattende. Den består av ett verk: Euvres (norsk: Verk) som ble utgitt i 1556. Boken består av kjærlighetssonetter og en prosadialog: «Débat de Folie et d’Amour» (norsk: Diskusjon om dårskap og kjærlighet).
Renessanseforskeren Mireille Huchon hevdet i en bok i 2006 at Louise Labé aldri har eksistert. Hun mener en ikke-adelig kvinne umulig kan ha skrevet Euvres.[9]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Louise Labé ble født i Lyon. Hun var datter av repslageren Pierre Charly og hans andre kone Etienne Roybet. Faren hadde arvet repslagerbedriften og etternavnet etter sin første kone Guillemette Labé, som døde i 1515. Han var analfabet, men han var velstående og kunne gi Louise en god utdannelse, etter tidens mål. Han visste at i de mange italienske familiene i byen fikk døtrene noenlunde samme utdannelse som sønnene. Han ønsket det beste for Louise. Hun fikk undervisning i et kloster, snakket italiensk flytende og kunne spansk, latin og gresk. Hun kjente både klassiske tekster og nyere litteratur. Hun kunne spille flere instrumenter, synge, danse, ri og fekte.[10]
Som voksen giftet hun seg med en 30 år eldre, rik kollega av faren.[10]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
I renessansen var det akseptert at kvinner fra adelen og borgerskapet – og kvinner i klostre – skrev dikt. Dette var kunnskapsrike kvinner. De beveget seg inn på områder som vanligvis var forbeholdt menn, som filosofi og etikk. Noen fagområder var lukket for kvinner. Det gjaldt fag som historieforskning og jus, der forskningen krevde bruk av arkiv og universiteter. Disse var lukket for kvinner.[10]
Det var et aktivt litterært miljø i Lyon, mer sterk italiensk innflytelse. Francesco Petrarcas sonetter var forbilde for flere. Uttrykket kulturell feminisme eksisterte allerede og flere av damene, også Louise Labé, holdt litterære salonger. Det var flere kvinner enn Louise Labé som skrev dikt, et eksempel er Pernette av Guillet, en kvinne av borgerskapet, som utga en diktsamling i 1545, 11 år før Labé.[10]
Labés forfatterskap har vært del av den franske litterære kanonen siden det ble gjenoppdaget på 1700-tallet, men ble tilnærmet utstøtt fra den igjen, da den franske renessanseforskeren Mireille Huchon i 2006 utga den kontroversielle boken Louise Labé. Une créature de papier. (norsk: Louise Labé. En skapning av papir) Huchon mener å kunne bevise at Labé aldri har eksistert som noe annet en konstruksjon skapt av mannlige forfattere.[9] Bakgrunnen for denne påstanden, er at Huchon mener det er nærmest umulig at en kvinne av ikke-adelig herkomst kan ha skrevet dette verket. Denne tolkningen har vært gjenstand for mye berettiget kritikk.[9]
Euvres[rediger | rediger kilde]
I 1556 utga Louise Labé boken Euvres (norsk: Verk). Dette var spesielt. Hun var verken adelig eller av høy byrd. Hun var en håndverkerdatter, selvsikker nok til å ville utgi en bok. Hun hadde søkt kongen og fikk kongelig privilegium som sa at ingen kunne trykke, utgi eller selge boken uten hennes tillatelse.[10] Boken åpner med en dedikasjon, i form av et brev til M.C.D.B.L. Dette sto for Mademoiselle Clémence de Bourges, Lyonnaise. Hun var en vel ansett adelsdame. Ved at Labé sikret seg Clémence de Bourges velvilje, fikk hun en slags beskyttelse fra samfunnets øvre lag – og appelerte samtidig til kvinnesolidaritet. I brevet står det blant annet, i norsk oversettelse: «Siden kvinner ikke gjerne viser seg alene i offentligheten, har jeg valgt Dem som veiviser». François Rigolot, som har skrev i forordet til 1986-utgaven av Euvres at brevet er et viktig dokument i humanismen og feminismens historie. «Kvinner har nå fått frihet til å tilegne seg kunnskap, til å skrive, sier Louise Labé her. Det er bedre å smykke seg med dette enn med smykker og elegante klær»[10][11]
Euvres inneholdt 24 sonetter, hvorav den første er skrevet på italiensk, tre elegier og den mytologiske dialogen «Diskusjon om dårskap og kjærlighet». I tillegg inneholdt den et etterskrift på 24 dikt av andre forfattere som roser Labés talent. Boken ble svært populær – og kom i tre utgaver i løpet av et år.[11]
Selv om boken var populær, fikk hun dårlig rykte blant enkelte puritanske borgere på grunn av sine lidenskapelige dikt.[10][11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ National Library of Portugal, PTBNP-ID 1213188[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 12662[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.BG, CONOR.BG ID 45504869[Hentet fra Wikidata]
- ^ Répertoire International des Sources Musicales, RISM-ID people/30089895[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.enciclopedia.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cs.isabart.org/person/144027; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 144027.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 228448099, Wikidata Q16744133
- ^ a b c Aukrust, Kjerstin. «En lærd litteraturhistorie – men for hvem?». Arr – idéhistorisk tidsskrift. Besøkt 28. mars 2024.
- ^ a b c d e f g Aasen, Elisabeth (2002). «Louise Labé – håndverkerdatteren fra Lyon». Renessansens kvinner. Pax. s. 207–212. ISBN 8253023804.
- ^ a b c Nortun, Harald (3. juli 2002). «Labé, Louise». NRK. NRK. Besøkt 27. mars 2024.