Hopp til innhold

Lorentz Braseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lorentz O. M. Braseth
Lorentz O. M. Braseth
Født5. jan. 1894Rediger på Wikidata
Død29. des. 1961Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelsePolitiker, sjefredaktør, Fredsbevegelsen Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Lorentz O. M. Braseth (født 5. januar 1894 i Meløy, død 29. desember 1961 i Bodø) var en norsk redaktør, politiker (Ap) og fredsforkjemper.

Han var ansvarlig redaktør i avisen Nordlands Fremtid (NF) fra 1930 til 1960.[1] 30- og 40-årene av Braseth sin redaktørtid var preget av en bunnskrapt aviskasse og gjeldskrise, liten utbredelse, lav bemanning, brann i Folkets Hus (NF hadde sine kontorer og trykkeri i bygningen), trussel om avisnedleggelse, lange og slitsomme arbeidsdager, overgang fra 4 dagers utgivelse i uken til dagsavis i 1937, opplagsøkning, flere ansatte, flytting til større og bedre lokaler, opprettelse av avdelingskontor i Lofoten, krig og okkupasjon, frigjøring og gjenreisning m.m.[2]

Etter den tyske okkupasjonen av Norge og bombingen av Bodø i mai 1940 ble det klart at det hverken var ønskelig eller mulig å utgi NF så lenge tyskerne og nazistene var herrer i landet. Braseth ble hardt presset av både den tyske okkupasjonsmakten og folk fra Nasjonal Samling til å fortsette å utgi avisen under okkupasjonsmaktens overoppsyn, men hans svar var et kategorisk nei.[3] Avisen ble ikke utgitt i tiden fra 27. mai 1940 til 16. mai 1945.[4][5] I løpet av de siste 15 årene av Braseths redaktørtid, fra 1945 til 1960, ble NF utviklet til å bli en veldrevet avisbedrift i et nytt og moderne avishus med 28 ansatte, et avisopplag på 7500 og et budsjett på ca. 1 mill. kr.[6] NF var, ifølge Braseth, først og fremst et samfunnskritisk talerør for Ap og fagbevegelsen.[7][8]

I 1932 var han stipendiat ved Folkeforbundet, hvor han blant annet studerte fredsarbeid i internasjonale fora. Han var i en årerekke et aktivt medlem av Norges Fredsforening og var svært opptatt av alt som hadde med fredssaken å gjøre (fredskultur, atomnedrustning, fredsundervisning og ikkevoldelig håndtering av konflikter).[9][10] Braseth var opptatt av å bevare fred og vennskap mellom folkene etter andre verdenskrig og å utvikle det sosiale, økonomiske og kulturelle sambandet mellom Norge og Sovjetunionen. Bodø og Omland avdeling av Norsk-Sovjetrussisk Samband ble etablert i 1946 og Braseth ble valgt til å lede denne.[11][12]

Braseth var en utrettelig talsmann for de svakerestilte i samfunnet og ble tidlig politisk aktiv.[13] Han sto i sin tid på 1. plass for Norges Socialdemokratiske Arbeiderpartis liste for landdistriktene og stilte som kandidat for det sosialdemokratiske partiet ved stortingsvalget i 1924. Han ble også nominert på 4. plass for Arbeiderpartiet i den nordnorske bykretsen i 1933 og ble valgt som vararepresentant til Stortinget for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark (Bodø, Hammerfest, Narvik, Tromsø, Vadsø og Vardø) for stortingsperiodene 1934-1936, 1945-1949 og 1950-1953.[14] Braseth ble også valgt til formann i Bodø Arbeiderparti i 1935 og 1945.[15] Han foreslo og fikk gjennomslag for at partiet gikk over til representantskapsordningen i 1937. Det førte bl.a. til at man fikk en mer rettferdig fordeling av medlemmer og således en mer objektiv avgjørelse i viktige saker (som partistyrevalg, saksavstemninger, nominasjonsmøter o.l.). Det ble sagt at Braseth var en sann sosialdemokrat, at liv og lære var ett for han og at han aldri sparte seg i sin uegennyttige innsats for Nordlands Fremtid/Nordlands Framtid.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jensen, 1985: 38, 55; Karlsen & Lundestad, 2012: 76
  2. ^ Jensen, 1985: 37-55; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 85-106
  3. ^ Jensen, 1985: 47, 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 103
  4. ^ Jensen, 1985: 51 f.; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 87, 92, 108
  5. ^ Jensen, 1985: 52; Karlsen & Lundestad, 2012: 103, 109
  6. ^ Jensen, 1985: 56
  7. ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61 f.; Karlsen & Lundestad, 2012: 113-119
  8. ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61; Karlsen & Lundestad, 2012: 113 ff.
  9. ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004; Karlsen & Lundestad, 2012: 82, 117
  10. ^ Jensen, 1985: 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 82
  11. ^ Nordlands Framtid, 28.01.1947; Karlsen & Lundestad, 2012: 114
  12. ^ VG, 28.06.1948; Karlsen & Lundestad, 2012: 115
  13. ^ Jensen, 1985: 57
  14. ^ Jensen, 1985: 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 67, 76 f.; https://www.stortinget.no/no
  15. ^ Hals, 1964: 35; Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61
  16. ^ Jensen, 1985: 57

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Braseth, P. (1999). Per Andersen-slekten. Meløy, Helgeland. Trondheim: P. Braseth. 
  • Hals, B. (1964). Bodø Arbeiderparti 1914-1964. Bodø: Bodø Arbeiderparti. 
  • Jensen, K. (1985). Kultur og kampmiddel. Nordlands Framtid gjennom 75 år. 1910-1985. Bodø: Nordlands Framtid. 
  • Karlsen, W. & Lundestad, S. (red.) (2012). Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Trondheim: Akademika forlag. 
  • Larsen, S. B. (2004). «Arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen». Arbeiderhistorie 2004, Årbok for Arbark: 55-81. 
  • Rotihaug, I. (1998). Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-1970: kulturambassadør eller politisk reiskap? (Hovedoppgave i historie). Oslo: Universitetet i Oslo. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]