Lord Dunmores krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Lord Dunmore

Lord Dunmores krig (eller bare Dunmores krig) var en krig fra 1773 til 1774 mellom Virginia og to indianerstammer; shawneene og mingoene.

Konflikten kom som et resultat av økende vold mellom britiske nybyggere og indianere; britene hadde traktatfestet rett til å utforske områder sør for elven Ohio (dagens Virginia og Kentucky), mens indianerne hadde skrevet under en traktat som sikret dem retten til å jakte i samme områdene. Etter gjentakende indianerangrep på de britiske nybyggerne, ble det erklært krig anført av britenes guvernør i Virginia, Lord Dunmore, som samlet sammen en frivillig militærstyrke til å delta i stridighetene. Det ble kunngjort at man ønsket «å døyve de fiendtlige indianske krigerne», og krigen endte like etter Virginias seier i slaget ved Point Pleasant den 10. oktober 1774.

I kjølvannet av krigen mistet indianerne retten til å jakte i området, og anerkjente elven Ohio som grensen mellom indianerland og de britiske bosetningene.