Loch Tay

Loch Tay
Land	Storbritannia
	; Loch Tay; 56°30′56″N 4°08′46″V
	Loch Tay på Commons

Loch Tay (skotsk-gælisk Loch Tatha) er innsjø i det skotske høylandet i distriktet Perthshire.

Det er en lang og smal innsjø (loch) som rundt 23 km lang og er på sitt meste 2,5 km bred og følger linjene i dalen fra sørvest til nordøst. Innsjøen er den sjette største innsjø i Skottland i areal. Den er over 150 meter dyp på det dypeste.

Fjellet Ben Lawers på dens nordlige kant på 1214 meter er det tiende største fjellet på De britiske øyer og den høyeste toppen i en gruppe av syv munroer.

Killin er forstavnen på innsjøen og ved Kenmore flyter den ut i elven Tay som er hovedbosetningen ved innsjøen i våre dager. Den minste bosetningen er ved Acharn, Ardeonaig og Ardtalnaig som er lokalisert på sørsiden av innsjøen mens Fearnan og Lawers er på nordsiden. Innsjøen får vann fra elvene Dochart og Lochay i forstavnen foruten flere mindre elver.

I oldtiden og jernaldertiden levde mennesker på hus bygd opp som kunstige øyer kalt crannóg. Disse var lette å forsvare, men kan like gjerne være grunnet fiske. Mer enn 20 slik trehus har blitt identifisert ved innsjøen. Et eksempel har nå blitt rekonstruert på sørsiden av Loch Tay ved et eget senter, Scottish Crannog Centre.

Loch Tay er et populært sted for å fiske laks.

Innsjøen og flere av dens omgivelser nevnes i den tradisjonelle skotske sangen Loch Tay Boat Song, skotsk-gælisk Iorram Loch Tatha.

Loch Tay-jernbanestasjon lå ved jernbanen Killin Railway, men er i dag stengt.