Hopp til innhold

Lobelmis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lobelmis
Nomenklatur
Lobelmis
Fairmaire, 1898
Populærnavn
elvebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieByrrhoidea[2]
Økologi
Antall arter: 7
Habitat: akvatisk, på bunnen i rennende vann
Utbredelse: Afrika
Inndelt i

Lobelmis er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.

Små, avlange elvebiller. Artene i underfamilien Elminae er glatte og blanke, med litt metallisk glans. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset. Denne slekten utmerker seg med ganske lange bein med store klør som hjelper dem holde seg fast i rennende vann.

Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omkringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i Afrika.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata