Liu Zongyuan
| Liu Zongyuan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 773[1][2][3][4] Chang'an | ||
| Død | 819[1][2][3][4] Liuzhou | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, kalligraf, politiker | ||
| Ektefelle | Yang Shi[5] | ||
| Far | Liu Zhen[5] | ||
| Barn | Liu Nu[5] Liu Fobi[5] Liu Gao[5] | ||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet | ||
| Gravlagt | Wannian[5] | ||
Liu Zongyuan (kinesisk: 柳宗元, pinyin: Liǔ Zōngyuán, Wade-Giles: Liu Tsungyüan, født 773 i det som nå er Yongji i provinsen Shanxi i Kina, død 28. november 819), stilnavn Zihou (子厚), var en kinesisk forfatter som bodde i Chang'an under Tangdynastiet.
Liu grunnla sammen med Han Yu det som er blitt kjent som den klassiske prosabevegelse.
Han ble også tradisjonelt regnet som en av de åtte store prosamestere av Tang og Song. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Mandarin i hovedstaden[rediger | rediger kilde]
Hans embedsmannskarriere var til å begynne med fremgangsrik. Men så ble han med i en reformbevegelse som slo feil.
Mot slutten av keiser Dezongs regjeringstid ble det rettet kritikk mot den økende makt som noen av keiserens undergivne hadde klart å tilskanse seg, blant dem var et særlig stort antall evnukker. Rundt århundreskiftet ble det dannet en gruppe reformatorer ledet av Wang Shuwen og Wang Pi, to rådgivere for kronprins Li Song. Liu Zongyuan, sammen med embetsmannsstipendiat Liu Yuxi, var også tilhenger av oppfordringer til administrativ reform for å få slutt på forhold som ble oppfattet som favorisering.
Keiser Dezongs død og tronbestigelsen av Li Song under tempelnavnet Shunzong brakte reformbevegelsen nesten til suksess. Men den nye keiseren var da allerede syk; han døde etter bare åtte måneders regjeringstid.
Sendt bort fra hovedstaden[rediger | rediger kilde]
Hans sønn, keiser Xianzong, avsatte reformatorene fra vervet og forviste dem fra hovedstaden Chang'an. Liu Zongyuan ble forvist først til Yongzhou i Hunan, og så til Liuzhou i Guangxi, der han etterhvert ble byguvernør.
Hans eksil ble til en velsignelse for hans litterære karriere: Han fikk tid til å forfatte dikt, fabler, reflekterende reiseskildringer og essays der han bragte inn og forente elementer fra konfucianisme, taoisme og buddhisme. Men hans skrifter gir også uttrykk for en buddhismekritisk reformkonfucianisme, som noen andre representanter holdt seg til i løpet av hans levetid. Blant hans verker var det også didaktiske fabler og satiriske lignelser om politisk grusomhet og sosial nød.
Hans best kjente reiseskildringer er hans Åtte beretninger om ekskursjoner i Yongzhou (永州八游记). Rundt 180 av hans dikter er bevarte. Opplevelsen av naturlig skjønnhet langt fra hovedstaden og opplevelsen av bøndenes vanskelige levekår var viktige for ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Liu-Zongyuan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11897517X, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Trove, oppført som Zongyuan Liu, Trove person-ID 1438090, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Qian Zonglian: Liu Zongyuan. Encyclopedia of China (Chinese Literature Edition), 1st ed.
- Jo-shui Chen: Liu Tsung-yüan and Intellectual Chang in T'ang China, 773-819, Cambridge: Cambridge University Press, 1992.
- William H. Nienhauser Jr., Charles Hartmann, William Bruce Crawford, Jan W. Walls og Lload Neighbours: Liu Tsung-yüan, New York: Twayne Publishers Inc., 1973.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Liu Zongyuan i Wengu tekstbase, fem dikt i original og på engelsk.
- Biografi og oversettelse av fem dikt.