Han Yu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Han Yu
Han Yu.jpg
Født768[1]Rediger på Wikidata
MengzhouRediger på Wikidata
Død25. desember 824[2]Rediger på Wikidata
Chang'anRediger på Wikidata
Far Han ZhongqingRediger på Wikidata
Søsken Han HuiRediger på Wikidata
Barn Han Chang, Han Ru, Han ZhouchouRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lyriker, filosof, skribent, kalligraf, politiker, historikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tang-dynastietRediger på Wikidata

Han Yu (kinesisk: 韓愈, pinyin: Hán Yù, stilnavn: Tuizhi 退之, Tuìzhī; født 768 i Mengzhou i det som i dag er Jiaozuo i Henan i Kina, død 25. desember 824 i Chang'an) var en kinesisk køylærd historiker, administrator og dikter, og en forløper for neokonfucianismen som virket som dikter og forfatter i Tang-dynastiets Kina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han dro til Tangdynastiets hovedstad Chang'an i 786, der han etter tre mislykkede forsøk bestod den keiserlige embedsmannseksamen og ble mandarin av jinshigrad. Mot slutten av århundret begynte han å danne en litterær krets rundt seg, og hans berømmelse og betydning bredte seg over hele riket.

Han fikk sin første regjeringspost i 802, men ble snart sendt i eksil. Grunnen kan ha vært at han unnlot å støtte den etterhvert vinnendes parti under en tronfølgestrid. Det er også mulig at hans kritikk av keiserens tjenerskaps dårlige oppførsel, eller hans bønn om at skattetrykket ble dempet under en hungernød, gjorde utslaget. Fra 807 til 819 innehadde han forskjellige embeder først i Luoyang og deretter i Chang'an.

I denne tiden ivret han for at et sterkt sentralisert styre skulle ilegges de nordøstlige provinser, der det var sterke tilløp til separatisme.

Han Yu levde i en brytningstid religiøst/filosofisk; hanvar en var ivrig talsmann for konfucianismen emot den på hans tid sterkt favoriserte buddhismen. Han forfattet også sitt innflytelsesrike verk Memoriale om buddhaens beinrelikvier, en protest mot den tiltagende buddhistiske innflytelse i landet. Dette var en ganske ampert innspill, berømt som et stilistisk mesterverk, mot keiserens forkjærlighet for buddhismen. Han falt i unåde og reddet med nød og neppe livet. Til straff ble han forflyttet som prefekt til sydligste Kina, der han gjorde en stor sivilisatorisk innsats.

I sin diktning fulgte Han Yu prinsippet at form skal svare til innholdets art; et enkelt emne krevde en enkel stil, og omvendt. I prosa var han en tilhenger av Den klassiske prosabevegelse (古文運動), som gikk inn for et klart og konsist uttrykk (guwen).

Hans tanker fikk tre hundre år etter hans død stor innflytelse på Ouyang Xiu, en av Song-dynastiets reformatorer. Hans tallrike dikt og essays anses være uovertrufne stilmønstre. Erwin Ritter von Zach har oversatt Han Yus dikt til tysk. Han er blitt beskrevet som «sammenlignbar i storhet med Dante, Shakespeare og Goethe» for sin innflytelse på kinesisk litterær tradisjon,[3] og er av mange betraktet som å være blant Kinas beste prosaforfattere.[4] Ming-tidenss høylærde Mao Kun (茅坤) regnet ham som den fremste av «de åtte store prosamestere av Tang og Song».[5] Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12071593b
  2. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, 12071593b, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12071593b
  3. ^ William H. Nienhauser Jr., red. (1986). The Indiana Companion to Traditional Chinese Literature. Indiana University Press. s. 397–399. ISBN 0253329833. 
  4. ^ Gladys Yang (1984). Poetry and prose of the Tang and Song. s. 63. 
  5. ^ Sigfried J. de Laet (red.). History of Humanity: From the seventh to the sixteenth century. s. 1083. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]