Lisbet Palme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lisbet Palme
Lisbet Palme 2016 (cropped).jpg
FødtAnna Lisbeth Christina Beck-Friis
14. mars 1931
Stockholm
Død18. oktober 2018 (87 år)
Vällingby
Gravlagt Adolf Fredriks kyrkogård
Ektefelle Olof Palme (19561986)
Far Christian Beck-Friis
Barn Joakim Palme, Mårten Palme
Beskjeftigelse Politiker, psykolog
Parti Sveriges socialdemokratiska arbetareparti
Nasjonalitet Sverige

Anna Lisbeth Christina Palme (født Beck-Friis 14. mars 1931 i Stockholm, død 18. oktober 2018 i Vällingby[1]) var en svensk barnepsykolog som var gift med Olof Palme fra 9. juni 1956 til hans død i 1986.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og studier[rediger | rediger kilde]

Hun var datter til sivilingeniøren friherre Christian Beck-Friis og hans hustru Anna-Lisa, født Bolling.[2] Etter studentexamen i 1950 ved Nya Elementarskolan för flickor i Stockholm ble hun fil. kand. ved Stockholms högskola i 1955.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lisbeth Palme arbeidet som barnepsykolog og i en periode ansatt ved Stockholms läns landsting og senere ved sosialforvaltningen i Stockholm. Hun var ordførende i den svenske Unicef-komitéen 1987–1999 og internaajonal ordførende i Unicef 1990–1991. Hun hadde flere andre internasjonaleuppdrag, blant annet ble hun i 1998 innvalgt som ekspert i FNs barn­eretts­komité[3] og inngikk i det panel som for Den afrikanske unions regning utredet folkemordet i Rwanda[4]. Lisbeth Palme var også engasjert i utbygg­ingen av den svenske barn­eom­sorgen.[5]

I 1998 var hun vertinne for Sommar i P1.[6]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Lisbeth och Olof Palme
på bröllopsresan 1956.

Lisbeth Palme giftet seg 9. juni 1956 med Olof Palme, Sveriges statsminister 1969–1976 og 1982–1986. De fikk sammen sønnene Joakim, Mårten og Mattias Palme.

Hun døde den 18. oktober 2018 etter en tids sykdom.[1]

Mordet på Olof Palme[rediger | rediger kilde]

Ved Palmemordet i 1986 var Lisbeth Palme det nærmeste øyenvitnet og hun utpekte Christer Pettersson ved en vitnekonfrontasjon. Da skal hun ha latt falle en kommentar om at man ser hvem som er alkoholiker,[7][8] noe som ble tolket som om at hun var blitt informert om at den mistenkte var misbruker.[7] Da ankeinstansen Hovretten senere omfjorde den fellende dom mot Petterson pekte den på at ingen andre vitner enn Lisbet Palme kunne peke ut Pettersson ved åstedet, mangelen på teknisk bevis (kruttrester, mordvåpen) og at utredningen ikke kunne bevise at Pettersson hadde motiv for å myrde Olof Palme. De stilte spørsmål ved Lisbet Palmes minne av den flyktende gjerningsmannen, ettersom hun med sikkerhet må ha vært opprørt og med oppmerksomheten rettet mot sin ektemann.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Lisbeth Palme är död». Norra Skåne (svensk). 18. oktober 2018. Besøkt 18. oktober 2018. 
  2. ^ Palme, S Olof J i Vem är det 1981
  3. ^ «Committee on rights of child concludes seventeenth session Geneva, 5-23 January 1998, Press Release HR/4353». UN - United Nations. 26. januar 1998. Besøkt 20. oktober 2018. 
  4. ^ «Lisbet Palmes tal till minne av folkmordet i Rwanda». Olof Palme International Center. 9. april 2014. Besøkt 20. oktober 2018. 
  5. ^ «”Lisbet Palme var en orädd och kraftfull förespråkare för barns rätt”». UNICEF Sveriges webbplats. 18. oktober 2018. Besøkt 19. oktober 2018. 
  6. ^ «1959-2011 Sommar & Vintervärdar - Sveriges Radio» (PDF). Sveriges Radio. Besøkt 20. oktober 2018. 
  7. ^ a b Helle Klein (26. oktober 2001). http://www.aftonbladet.se/ledare/ledarkronika/helleklein/article39091.ab?service=print. Besøkt 13. juni 2009.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  8. ^ Gunnar Wall (30. oktober 2001). Dagens Nyheter https://web.archive.org/web/20070427143044/http://home.swipnet.se/~w-64255/dndebatt.htm. Arkivert fra originalen 27. april 2007. Besøkt 13. juni 2009.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  9. ^ SOU 1999:88, s. 749