Christer Pettersson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christer Pettersson
Svenska syndabockar.jpg
Født23. april 1947[1]Rediger på Wikidata
Solna kommuneRediger på Wikidata
Død29. september 2004[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Karolinska UniversitetssjukhusetRediger på Wikidata
Gravlagt Solna kyrkogård[3][4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

Christer Pettersson (født 23. april 1947 i Solna kommune nær Stockholm, død 29. september 2004 samme sted) var en kjent svensk alkohol- og narkotikamisbruker og til sin død mistenkt for Palme-mordet, drapet på Sveriges statsminister Olof Palme den 28. februar 1986.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christer Petterson var sønn av Roland Pettersson (1916–1977) og hans hustru Inga Maria Hansson (1918–1973). Han vokste opp i Solna. Familien var relativt vel stilt, faren arbeidet som kasserer først på Fortifikationsförvaltningen og senere i ey rørfirma. Han var imidlertid alkoholisert] og var i 1957 innlagt på Albyhemmet. Foreldrene var separerte en tid i Petterssons oppvekst men ble gjenforent. Pettersson hadde to yngre søstre (født 1953 og 1960).[5]

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Han begynte i ganske ung alder med kriminalitet. Allerede som 13-årig hadde han begått butikktyveri, og som 19-årig endte han i ungdomsfengsel. I midten av 1960-årene forsøkte han å få en utdannelse som skuespiller og gikk sammen med Ulf BrunnbergCalle Flygares teaterskole i Stockholm.[6] Pettersson og Brunnberg gjennomgikk sammen en prøvemåned før den endelige opptagelse, og Brunnberg, som ble opptatt, erindret Pettersson som litt småvill men ellers uten å være påfallende. Pettersson ble imidlertid ikke endelig antatt og måtte forlate teaterskolen.[7]

To menn hadde i juletrengselen veltet Petterssons innkjøpspose, hvorpå han gikk amok, jaktet en av dem opp i et smug og stakk den ubevæpnede mannen brutalt ned. Drapet foregikk tett på Tunnelgatans trapp som Palmemordets gjerningsmann flyktet via over 15 år senere.[8][9] Pettersson fikk bare seks måneders opphold på en psykiatrisk avdeling for det hensynsløse drapet, og etter sin løslatelse flyttet han inn hos en av avdelingens kvinnelige psykologer, som han mishandlet.[9]

Pettersson vendte tilbake til en tilværelse som vaneforbryter. Med tilnavnet bajonettmorderen kunne andre forbrytere bruke ham som gorilla. Med en venn stjal han fra narkopushere ved at vennen avtalte en handel med en pusher, og ved møtet trådte Pettersson frem med sin bajonett og truet til seg pusherens penger og narkotika. Pettersson anslo at de ranet over 300 pushere på den måten.[9]

I 1970-årene var Pettersson ytterligere innblandet i en rekke voldsforbrytelser. I 1974 slo han ned en mann med en jernstang. Samme år fikk han seks måneders fengsel for at ha stukket ned en mann, og året etter fikk han igjen en fengselsdom, denne gang for å ha stukket ned en pusher med bajonetten. Han ble imidlertid løslatt etter ett år.

I 1977 begikk Pettersson også en hel rekke voldsforbrytelser, og ble mistenkt for mord på sin egen far. Pettersson ble ikke dømt i den saken, men umiddelbart etter løslatelsen stakk han ned en narkohandler og for den forbrytelsen ble han idømt fem års fengsel.[6][10]

Da Pettersson ble løslatt i 1983 fikk han jobb i en ungdomsklubb i Stockholm, en jobb han bare var i stand til å holde på kortvarig. I denne tid hadde han høyt alkohol- og amfetamin-misbruk og fortsatte sin kriminelle løpebane med tyveri og vold. En av hans kriminelle metoder som han skulle ha brukt over hundre ganger, var å stjele fra Systembolaget ved å bestille en flaske vodka og deretter be om en dyr flaske vin. Når ekspeditøren gikk etter den dyre vinen på lageret snappet Petersson til seg vodkaflasken på disken og sprintet avsted. Dette gav ham nok et tilnavn: «Sprinteren».[11]

I midten av 1980-årene levde han av pensjon og fikk stilt en leilighet til rådighet av staten. Han drakk øl, vodka og billig vin i den lokale parken eller hjemme hos seg selv. Ved tyveri kunne han skaffe ekstra midler som han benyttet til å kjøpe amfetamin hos Sigge Cedergreen på dennes spilleklubb Oxen i det sentrale Stockholm.

I de to første måneder av 1986, før Palmemordet, ble han dømt for å have urinert på et butiksvindu og for å stjele to dåser spaghetti. På dette tidspunkt bodde Pettersson i den belastede Stockholmsforstaden Rotebro.[12]

Palmesaken[rediger | rediger kilde]

Den 14. desember 1988 ble Pettersson anholdt for mordet på Olof Palme. Den 27. juli 1989 ble han i Stockholm tingsrätt funnet skyldig og dømt til livsvarig fengsel. Dommen ble avsagt under dissens hvor lekdommerne stemte for domsfellelse mens de to juridiske dommerne ønsket Pettersson frikjent. Den 2. november samme år ble han frifunnet av en enstemmig Svea hovrätt på grunn av manglende bevis og feil begått under vitnekonfrontasjon.

Pettersson var med varierende grad av sannsynlighet blitt identifisert av blant andre Olof Palmes hustru Lisbet, og hans utseende stemte med enkelte signalementer av gjerningsmannen. Begge rettsinstansene fant det bevist at Pettersson hadde vært utenfor Grand kino mordkvelden, hvilket han selv benektet. Hans forklaring har stort sett vært at det godt kan ha vært han som gjorde det, men at han ikke husker noen ting fra tidsrommet drapet skjedde.

I 1997 innleverte riksåklagaren en gjenopptagelsesbegjæring til Högsta domstolen, men på grunn av manglende bevis ble begjæringen avvist.

Han døde i 2004Karolinska Universitetssjukhuset like nord for Stockholm etter at han ble lagt inn med brudd på hjerneskallen, samtidig som han hadde dårlig allmentilstand etter lengre tids rusmisbruk og perioder hvor han i praksis levde på gaten i Stockholm.

I 2020 ble Palemeetterforskningen etter 34 år nedlagt; på pressekonferansen da dette ble kunngjort redegjorde politiet grundig for sin mistanke om å ha identifisert gjerningsmannen, nemlig Stig Engström (1934-2000), som tok sitt eget liv tyve år tidligere og ikke kunne tiltales.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 5. mai 2014
  2. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Christer Pettersson, 9531927
  3. ^ http://www.finngraven.se/(S(vckaxm4sfrzefg44zxq5udp1))/DisplayInfo.aspx?id=600420
  4. ^ http://www.aftonbladet.se/nyheter/article18450234.ab
  5. ^ Offret & Gärningsmannen. Atlantis. 2010. s. 120-123. 
  6. ^ a b Lars Lindström (23. februar 2011). «Christer Pettersson var det närmaste vi kom en Palmemördare». Expressen. 
  7. ^ Linus Brännström (15. januar 2011). «Ulf Brunnberg om klasskamraten Christer Pettersson». Expressen. 
  8. ^ Jan Bondeson (2005). Blodspor i sneen: Mordet på Olof Palme. Gyldendal. ISBN 978-87-02-04518-5. 
  9. ^ a b c Bondeson, 2005, side 169.
  10. ^ Bondeson, 2005, side 169-170.
  11. ^ Bondeson, 2005, side 170-171.
  12. ^ Bondeson, 2005, side 171.