Lim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Liming»)
For artikkelen om elva i Montenegro, se Lim (elv).
Limtube med Superlim

Lim et materiale som binder eller kleber to arbeidsstykker sammen ved adhesjon eller kohesjon. Liming er prosessen som anvender lim for å sammenføye forskjellige materialer. Nesten alle kombinasjoner av materialer kan limes; Ved enklere forbindelser med begrenset styrke brukes forskjellige typer universallim. For vanskelige kombinasjoner og spesielle mekaniske egenskaper som elastisk fuge og styrke brukes et spesiallim utviklet spesielt for den aktuelle materialkombinasjonen. Riktig utført limfuge kan oppnå høyere styrke enn de materialene som limes.

Liming blir stadig vanligere i industrielle produksjonsprosesser. materialer som før ble sveiset, loddet, skrudd eller naglet som bilkarosserier og flyskrog kan nå ofte limes. Limingen kan utføres slik at fugen kan løses opp og komponentene byttes for vedlikehold og reparasjon.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I steinalderen brukte man lim av innkokt bjørkesaft til å lime kniver av flint til skaft av tre. Tidligere lim, klister og andre bindemidler ble ofte basert på naturlige klebemidler som gummi, kvae, harpiks og bindevevslim (beinlim) fra kollagen. Eggehvite ble for eksempel brukt til å lime bladgull for dekorasjonsformål og som bindemiddel i maling for freskomalerier. I 1750-årene ble den første industrielle limproduksjonen startet basert på dyrehud. Senere ble også fiskeskinn, benmel, kasein fra melk osv. brukt som basis for produksjon av animalsk lim. På 1920 og 1930 tallet startet utviklingen av syntetiske lim som herdende epoksy og akrylater som nå dominerer limingsteknikken.

Vanlige limtyper[rediger | rediger kilde]

Dette er en oversikt over en del limtyper i vanlig handel. Det er i tillegg en stor mengde spesiallim som det ikke er mulig å gi en full oversikt over her.

Naturlige lim[rediger | rediger kilde]

Naturlige lim baseres på plantestoffer som kvae og harpiks, dyremateriale som huder, skinn og bein og enkelte uorganiske mineraler. Ved animalsk lim er det oftest bindevev i form av proteinet kollagen som hydrolyseres (klippes opp) i en kokeprosess. Naturlige lim er fremdeles i noe bruk for håndverksmessig trearbeid og kunstmaling.

Syntetiske lim[rediger | rediger kilde]

Syntetiske lim er forskjellige lim basert på elastiske kunststoffer, termoplast og herdeplast. Der det brukes løsemidler ønsker man å gå over til vann der dette er mulig på grunn av helserisiko ved bruk av organiske løsningsmidler. Eksemplene under fra vanlig lim i handel:[1][2]

Tørkende lim[rediger | rediger kilde]

Tørkende lim er oftest en blanding av en polymer som plast, et løsemiddel og andre tilsats og fyllmaterialer. Forskjellige stoffer gir ulik binding til forskjellige materialer og herding av limfugen. Tørkende lim krever ofte press av limfugen under tørking og benyttes typisk på porøse materialer eller med noe overflate på limfugen som tillater løsemiddelet å fordampe.

  • Vanlig trelim krever press under tørking og er basert på en dispersjon (finfordeling) av PVAc (Poly-Vinyl-ACetat) med vann som løsemiddel
  • Hobbylim og skolelim er typisk også varianter av PVAc, for eksempel PVAc-Eten med vann som løsemiddel.
  • Modellim for liming av modellfly i polystyren inneholder polystyren med etylacetat som løsemiddel.
  • Akryllim inneholder en akrylbasert polymerdispersjon og brukes som elastisk fuge- og klebemasse med vann som løsemiddel.
  • Limstifter kan inneholde polyvinylpyrrolidon med vann og glyserol som løsemiddel.

Kontaktlim[rediger | rediger kilde]

Kontaktlim påføres arbeidsstykkene og tørker til tørr overflate hvoretter arbeidsstykkene presses sammen. Bindingen skjer da raskt og langvarig press er ikke nødvendig. Kontaktlim inneholder f.eks polykloropren og løsemidler etylacetat, aceton og nafta. Det finnes også neoprenbasert kontaklim med vann som løsemiddel.

Termoplastisk lim[rediger | rediger kilde]

Det vanligste limet av denne typen er smeltelim for limpistol. Vanlige smeltelim er amorft og inneholder etylen-vinylacetat-kopolymer som smeltes til myknet fase av et varmeelement i limpistolen. Limet gjenvinner glassfase ved avkjøling og binder da arbeidsstykkene. Raskt og lett å anvende, med god bindeevne til mange materialer og middels sterk fuge.

Herdelim[rediger | rediger kilde]

Herdelim kommer som tokomponentslim som blandes før limingen. En vanlig type er «rapid» epoksyharpiks basert på bisfenol-A-diglycidyleter med herder N(3-Dimetylaminopropyl)-1,3 propylendiamin og andre tilsatser. Typiske tider er bruk innen 5-60 minutter etter blanding, binding etter 10 minutter til 2 timer og utherding i løper av 1-24 timer (raskest for rapid typer, senere for lim til mere kompliserte arbeider og sterkere fuge), og egner seg også for fylling av fuge.

Superlim[rediger | rediger kilde]

Såkalt superlim virker ved å danne en kjemisk binding med arbeidsstykkene. Limet er gjerne basert på cyanoakrylat (Etyl-2-cyanoakrylat) og herder ved sammenpressing etter 5-60 sekunder, raskest for tynne fuger. Egner seg ikke for fuger som krever fylling eller fuger uten direkte kontakt, men noe ruhet på arbeidsstykkene er fordelaktig. Brukes for raske småreparasjoner, fiksering av skruer og muttere. Limet kan gjøres løsbare for demontering ved varme og kan tilsettes en gel for å bli fleksibelt. Spesielle typer brukes f.eks for liming av O-ringer fra gummiprofiler. Krever ikke luft eller fordampning av løsemiddel, og herdingen katalyseres av vann og metallioner.

Kontaktklebere[rediger | rediger kilde]

Dette er klebestoff som gir vedheft ved bruk av lett trykk mot arbeidsstykket. Klebestoffet fremstilles i en rekke typer for forskjellige formål som limbånd (tape), beskjedlapper, klistremerker, prislapper og varemerking. Typisk er limet et akryllim med tilsetninger for å gi en binding som lett kan fjernes (f.eks. prislapper og beskjedlapper) eller for å gi en varig binding (f.eks. merkeskilt). Disse blandingene er ofte vel bevoktede firmahemmeligheter med egne merkenavn.

Ultrafiolett herdende akrylater[rediger | rediger kilde]

Disse stoffene er akrylbaserte kompositter som herder ved polymerisering under ultrafiolett lys. Normalt er lysfrekvensen avstemt til det bestemte materialet som brukes, f.eks. ved tannfyllinger eller kunstige negler.

Silikon[rediger | rediger kilde]

Silikon er forskjellig fra organiske lim ved at det er silisium og oksygen (ikke karbon) som danner ryggraden i polymerkjeden. Silikonet som brukes som vanntett fuge og klebemasse befinner seg i en såkalt prepolymer fase som herder og former langkjedede polymere under innvirkning fra vanndamp i luften. Herdingen foregår derfor innover fra overflaten, maksimalt 3 millimeter i døgnet. Det finnes også tokomponent silikon med herder.

Polyuretan[rediger | rediger kilde]

Polyuretan er også en polymer som er oppbygget med uretan grupper (-NH(CO)O-) og er vanlig som lim for tre, møbler, innredning i biler og tog, bokbinding og skoproduksjon. Som for silikon er limet i en prepolymer fase som vanligvis herdes under påvirkning av vann. For vanlig polyuretan er det derfor vanlig at arbeidsstykkene skal fuktes noe på overflaten ved liming.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Produktinformasjon Casco lim». Casco Akzo Nobel. 2006. Besøkt 23. januar 2007.  Velg Produkter, Produktinformasjon
  2. ^ «Produktinformasjon Bostik lim». Bostik. 2006. Besøkt 23. januar 2007.  Velg Produkter, Produktdatablad

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]