Liam Cosgrave

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Liam Cosgrave
Taoiseach Liam Cosgrave-Patricks Day 1976.jpg
Født13. april 1920
Castleknock
Død4. oktober 2017 (97 år)
Dublin
Far W.T. Cosgrave
Barn Liam T. Cosgrave
Utdannet ved King's Inns
Yrke Politiker, diplomat
Parti Fine Gael
NasjonalitetDen irske republikk, Den irske fristaten, Irland
LivssynKatolisisme
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling, 21st Dáil, 20th Dáil, 19th Dáil, 18th Dáil, 17th Dáil, 16th Dáil, 15th Dáil, 14th Dáil, 13th Dáil, 12th Dáil, 11th Dáil

Liam Cosgrave (irsk: Liam Mac Cosgair; født 13. april 1920 i Templeogue i County Dublin, død 4. oktober 2017 i Dublin[1]) var en irsk politiker tilhørende partiet Fine Gael. Fra 1973 til 1977 var han Irlands regjeringssjef (taoiseach).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Liam Cosgrave var sønn av William Thomas Cosgrave, den første president for eksekutivrådet for Fristaten Irland, og ble født under et av farens fengselsopphold.

Cosgrave var selv meget politisk interessert, men utdannet seg først innen jus, og fikk advokatbevilling i 1943.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Fra 1965 til 1977 var han leder for Fine Gael, fra 1954 til 1957 Irlands utenriksminister, og fra 1973 til 1977 taoiseach (regjeringsjef) i ledelsen for en koalisjonsregjering.

Som taoiseach var han med på å inngå Sunningdale-avtalen med Storbritannia. Avtalen var et (mislykket) forsøk på å få en slutt på konflikten i Nord-Irland.[2] Avtalen var resultatet av et arbeide med å opprette det såkalte allirske råd. Samtalene ble holdt i Sunningdale 6. og 9. desember mellom de tre partiene som støttet avtalen, den britiske statsministeren Edward Heath og taoiseach Liam Cosgrave. Man ble enige om et todelt råd:

  • Ministerrådet skulle sammensettes av syv medlemmer av det nordirske utøvende rådet, og syv medlemmer av Irlands regjering. Det skulle av en utøvende rolle i harmoniseringsspørsmål, og ellers en konsultativ rolle. Dette rådet var det som møtte mest motstand og utløste den lojalistiske generalstreiken.
  • Den konsultative forsamlingen skulle bestå av 30 medlemmer av Dáil Éireann og 30 medlemmer av den nordirske forsamlingen. Den skulle ha rådgivende og reviderende funksjon.

Den 9. desember 1973 ble det endelige avtaledokumentet undertegnet.

Året etter gjorde han seg noe upopulær i egen regjering da han overrasket de øvrige regjeringsmedlemmer ved å ha skjult for dem sin intensjon om å stemme imot et lovforslag som ville legalisere import og salg av kunstige prevensjonsmidler til gifte par.[trenger referanse]

Cosgraves regjering førte en stram økonomisk politikk som førte til at den ble upopulær i store deler av velgermassen.[trenger referanse] Marginalskatten for inntekt kom opp så gøyt som til 77% i ett av regeringsårene. Folket hadde siden 1950-tallet ikke opplevd en så stor arbeidsløshet som den som rådet på 1970-tallet, og regjeringens forskjellige tiltak for å bøte på problemene var så smertelige at den ble nokså upopulær.[trenger referanse]

Etter sin avgang som regjeringssjef i 1977, fortsatte Cosgrave noen år som medlem av parlamentet (Dáil). I 1981 sluttet Cosgrave også der. Hans plass som representant som Dún Laoghaire ble overtatt av han sønn, Liam T. Cosgrave. Han reduserte sitt virke i det politiske liv, uten helt å forlate det.

Han fremtrådte for eksempel i 2010, i forbindrelse med lanseringen boken The Reluctant Taoiseach, som handlet om den tidligere taoiseach John A. Costello og var skrevet av David McCullagh.[3] Han fremstod også offentlig i 2016 i forbindelse av 100-årsminnet for Påskeopprøret.

Han døde i 2017 i en alder av 97 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]