Li Dazhao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Li Dazhao
1930 Li Dazhao Chinese comintern.jpg
Født29. oktober 1888
Tangshan
Død28. april 1927 (38 år)
Beijing
Barn Li Baohua
Utdannet ved Waseda-universitetet
Beskjeftigelse Politiker, bibliotekar
Parti Det kinesiske kommunistiske parti
Nasjonalitet Qing-dynastiet, Republikken Kina

Sovjetisk frimerke fra 1989, i anledning hundreårsdagen for Li Dazhaos fødsel. Merk: Fødeåret var i virkeligheten 1888, ikke 1889.

Li Dazhao (kinesisk: 李大釗, pinyin: Lǐ Dàzhāo, Wade-Giles: Li Ta-chao; født 29. oktober 1888 i fylket Leting ved Tangshan i Hebei i Kina, død 28. april 1927) var en av grunnleggerne av Det kinesiske kommunistparti (KKP) i 1921.

Bakgrunn og liv[rediger | rediger kilde]

Han kom fra en bondefamilie i provinsen Hebei. Fra 1913 til 1917 studerte han politisk økonomi ved Wasedauniversitetet i Japan. Der kom han for første gang kontakt med kommunistisk tankegods. Som reaksjon på Yuan Shikais forsøk på å gjenopplive det kinesiske keiserrike med seg selv som keiser, grunnla Li en sammenslutning av kinesiske studenter. Han publiserte sin første bok, der han tok opp Yuan Shikais prosjekt og dessuten drøftet de japanske forsøk på å påvirke kinesiske innenrikspolitikk. Studiene ble forsømt, og de japanske myndigheter så seg heller ikke tjent med hans virksomhet. Han ble derfor utvist fra universitetet i 1916. Han vendte tilbake til Kina i 1918.

Som ledende intellektuell i Ny Kultur-bevegelsen ble Li rekruttert av Cai Yuanpei som sjefsbibliotekar ved Pekinguniversitetet. Li var etter alt å dømme da en alminnelig kinesisk nasjonalist, og han trodde at bondeklassen i landsbyene ville spille en nøkkelrolle i den revolusjon som Kina åpenbart stod foran. Etterhvert ble han mer kommunistisk inspirert.

Der var han en av de første kinesiske intellektuelle som støttet bolsjevikenes regjering i Sovjetunionen. Han fikk stor innflytelse på mange av studentene. Mao Zedong, som holdt til i bibliotekets leserom, var en av hjelpebibliotekarene på samme tid,[1] og Li fikk en betydelig innflytelse på Maos politiske utvikling.

Hans politiske tenkning var rotfestet i Kropotkins kommunistiske anarkisme, men etter erfaringene med 4. mai-bevegelsen og mange intellektuelles heller mislykkede anarkistiske eksperimenter graviterte han og mange andre intellektuelle mer entydig mot marxismen.

I 1920 ble han utnevnt til professor og sekretær for universitetets rektor. Han propagerte aktivt kommunistiske tanker, blant annet ved å gjennomføre kurs i Das Kapital av Karl Marx, og lede studiesirkler om emnet.

Til tross for sin utvikling mot kommunismen opprettholdt imidlertid Li til så sent som 1921 varme kontakter med Ny Kultur-ledere som ikke hadde slått inn på samme vei, som for eksempel Hu Shi.[2]

Under Li Dazhaos og Chen Duxius lederskap etablerte Det kinesiske kommunistparti tette bånd til Komintern. Etter anvisning fra Komintern ble Li og Chen sluset inn i Kuomintang i 1922. Li ble valgt til KMTs sentrale eksekutivkomité i 1924.

Spenninger mellom Komintern, KMT og KKP gav en rik grobunn for politiske intriger og opportunisme. Ved utbruddet av den kinesiske borgerkrig ble Li tatt til fange under et angrep på den sovjetiske ambassade i Beijing, og sammen med 19 andre ble han henrettet av Fengtien-krigsherren Zhang Zuolin den 28. april 1927.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stuart Murray: The Library: An Illustrated History. New York, NY: Skyhorse Pub, 2009.
  2. ^ Maurice J. Meisner: Li Ta-Chao and the Origins of Chinese Marxism, Cambridge: Harvard University Press, 1967.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Torbjörn Lodén: Tre artiklar av Li Dazhao – marxistisk pionjär i Kina, 1972.
  • Maurice Meisner: Li Ta-Chao and the Origins of Chinese Marxism. Cambridge: Harvard University Press, 1967.
  • Klaus H. Pringsheim: «The Functions of Chinese Communist Youth Leagues 1920-1949», i The China Quarterly, #12, (Oct-Dec 1962) pp75–91
  • W. Kriwzow, W. Krasnowa: Li Dazhao vom revolutionären Demokraten zum Marxisten-Leninisten. Dietz Verlag, Berlin, 1981.
  • Thomas Weyrauch: Chinas unbeachtete Republik. 100 Jahre im Schatten der Weltgeschichte. Band 1: 1911–1949. Longtai, Giessen (i. e.) Heuchelheim 2009, ISBN 978-3-938946-14-5.