Leptocharis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leptocharis
Nomenklatur
Leptocharis
Reitter, 1887
Hører til
perlebiller, kortvinger, Staphylinoidea, Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter: 4
Habitat: på land, mellom løvstrø, under steiner, i død ved og i maurtuer
Utbredelse: palearktiske sone
Inndelt i

Leptocharis er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (1-2 millimeter), mørke, blanke, rødbrune biller, fint hårete. Denen slekten utmerker seg med ganske slank kroppsform. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er litt tykkere og danner en smal klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med en tydelig midtfure. Et godt kjennetegn på slekten er at pronotum har markerte, rettvinklede bakhjørner. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er noe kølleformede, beina ellers slanke.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Noen lever også i hule trær.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen er utbredt rundt Middelhavet (Algerie, Kreta).

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reitter, E. (1887) Neue Coleopteren aus Europa, den angrenzenden Ländern und Sibirien, mit Bemerkungen über bekannte Arten. Dritter Theil. Deutsche Entomologische Zeitschrift 31 (1): 241-288.
  2. ^ Besuchet, C. (1958) Coleoptera Pselaphidae et Scydmaenidae. Revue Suisse de Zoologie 65: 891-919.
  3. ^ Meybohm, H. (2009) Die Gattung Leptocharis und der Fundort Crête Magri (Coleoptera: Scydmaenidae). Linzer Biologische Beiträge 41 (1): 737-742.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]