Leopoldo Galtieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leopoldo Galtieri
Galtieri.jpg
Født15. juli 1926
Caseros
Død12. januar 2003 (76 år)
Buenos Aires
naturlige årsaker
Gravlagt La Chacarita Cemetery
Utdannet ved Western Hemisphere Institute for Security Cooperation, Colegio Militar de la Nación
Beskjeftigelse Offiser, politiker
Parti Partiløs
Nasjonalitet Argentina
VåpenartArgentine Army
Militær gradGeneralløytnant
StillingArgentinas president
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten
Deltok iDen skitne krigen
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Leopoldo Fortunato Galtieri Castelli (født 15. juli 1926, død 12. januar 2003) var leder for den tredje juntaen (1981–1982) under det siste militærdiktaturet i Argentina (1976–1983), og øverstkommanderende for de argentinske styrkene i Falklandskrigen mot Storbritannia i 1982. Han ble senere på 80-tallet stilt for krigsrett, dømt og fengslet for inkompetanse i krigen. Han døde i 2003.

Oppvekst og militær karrière[rediger | rediger kilde]

Galtieri ble født i Buenos Aires. Foreldrene hans var fra arbeiderklassen, og de var etterkommere etter fattige italienske immigranter. Som 17-åring gikk Galtieri på det argentinske militærakademiet og studerte til å bli sivilingeniør. Noen år senere ble han offiser for et kompani med militæringeniører.

I 1975, etter 25 år som offiser, ble han kommandant for ingeniørkorpset. I 1976 ble han generalmajor, og i 1978 fikk han kontroll over hele hæren.

Tredje junta[rediger | rediger kilde]

I desember 1981 tok Galtieri over som leder for militærregimet etter Carlos Lacoste. Skiftet ble begrunnet med Lacostes angivelige helseproblemer, men i realiteten dreide det seg om et internt kupp innen regimet.

Galtieris soldater henrettet, torturerte og myrdet motstandere, og mange forsvant sporløst. Økonomien, som var i dårlig forfatning, utviklet seg en stund i positiv retning, men dette skulle vise seg å bli kortvarig.

Falklandskrigen[rediger | rediger kilde]

Leopoldo Galtieri mente Argentina hadde rett til å styre over Falklandsøyene, Sør-Sandwichøyene og Sør-Georgia, og beordret annektering av Falklandsøyene, hva som førte til Falklandskrigen.

Den ble utkjempet på Falklandsøyene, og i luftrommet over Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. De argentinske styrkene viste seg å være underlegne overfor den britiske sjømakten. De mest kjente slagene var slaget ved Goose Green, Mount Harriet (natten til 12. juni), Two Sisters (samme natt), Mount Longdon (samme natt) og slaget ved Mount Tumbledown (natten til 14. juni). Argentinerne overga seg da de mistet Port Stanley, det administrative senteret på Falklandsøyene.

Avsatt umiddelbart etter krigsnederlaget[rediger | rediger kilde]

Bare noen dager etter at britene hadde gjenvunnet kontrollen over Stanley, og krigens utfall dermed var gitt, ble Leopoldo Galtieri avsatt fra stillingen som de facto president i Argentina. Fram til demokratisk styre ble gjeninnført et drøyt år senere, lå makten hos den såkalte fjerde juntaen. Denne ble først ledet i bare to uker av Alfredo Saint Jean, og deretter av Reynaldo Bignone.


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)