Leonardo De Lorenzo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leonardo De Lorenzo
Leonardo De Lorenzo in 1913.jpg
Født29. august 1875
Viggiano
Død29. juli 1962 (86 år)
Santa Barbara
Beskjeftigelse Fløytist, komponist, musikkpedagog, universitetslærer
Nasjonalitet Italia

Leonardo De Lorenzo (født 29. august 1875 i Viggiano, i provinsen Potenza, død 29. juli 1962 i Santa Barbara, i California) var en italiensk fløytist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

De Lorenzo begynte å studere fløyte som åtteåring ved konservatoriet San Pietro a Majella i Napoli. Han måtte imidertid til å avbryte studiene da han var 16 år, og emigrerte til USA for å jobbe. I 1896 kom han tilbake til Italia for å avtjene verneplikta i Alessandria i et militærorkester under ledelse av Giovanni Moranzoni[1]. Her begynte han å komponere, og han satte ni av komposisjonene sammen til Nove sudi artistici (ni artistiske studier), som ble publisert av den tyske Julius Heinrich Zimmermann.

Etter å ha avtjent verneplikta, turnerte han i Italia, Tyskland, England og Sør-Afrika. I 1907 dro han tilbake til Napoli for å gjøre ferdig studiene sine, og reiste i 1909 videre til USA hvor han byttet på å være førstefløytist med Georges Barrère[2] i New Yorks filarmoniorkester, ledet av Gustav Mahler. Senere jobbet han også i orkestrene i Minnesota, Los Angeles og Rochester. Da han spilte i Minneapolis symfoniorkester, møtte han i 1914 det som skulle bli hans kone, pianisten Maude Peterson.

Han jobbet fra 1923 som fløytelærer hos Eastman School of Music fram til han pensjonerte seg i 1935. Som pensjonist syslet han hovedsakelig med å komponere [1], blant annet komponerte han Saltarello og Pizzica-pizzica med inspirasjon fra den tradisjonelle musikken i hjemlandet. Det didaktiske verket My Complete Story of the Flute (min komplette fløytehistorie) ble utgitt i 1951, og blir en stor suksess i det klassiske miljøet. Den 25. oktober 1953 donerte han alle dokumentene sine til universitetet i Sør-California. Nesten ni år senere dør han i sitt hjem i Santa Barbara, 86 år gammel.

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

  • Appassionato, for fløyte, op. 5
  • Giovialità, for fløyte og piano, op. 15
  • Saltarello, for fløyte, op. 27
  • Carnevale di Venezia, for fløyte
  • Nove grandi studi
  • I tre virtuosi, for tre fløyter, op. 31
  • I seguaci di Pan, for fire fløyter, op. 32
  • Non plus ultra, for fløyte, op. 34
  • Pizzica-Pizzica, for fløyte, op. 37
  • Suite mitologica, for fløyte, op. 38
  • Idillio, for fløyte og piano, op. 67
  • Improvviso, for fløyte og piano, op. 72
  • Sinfonietta (Divertimento Flautistico), for fem fløyter, op. 75
  • Trio Eccentrico, for fløyte, klarinett and fagott, op. 76
  • Trio Romantico, for fløyte, obo and klarinett, op. 78
  • I quattro virtuosi (Divertimento fantastico), for fløyte, obo, klarinett and fagott, op. 80
  • Capriccio, for fire fløyter, op. 82

Didaktiske verk[rediger | rediger kilde]

  • L'Indispensabile. A complete modern school for the flute (utgitt i 1912)
  • My complete story of the flute (1951)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (en)Biografi av Leonardo De Lorenzo, besøkt den 30. mars 2014
  2. ^ Robert Bigios fløytesider, besøkt 30. mars 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]