Leif Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leif Jørgensen
Født1927
Død1988
Beskjeftigelse Akademisk musiker, professor
Nasjonalitet Norge

Leif Arne Jørgensen (født 1927, død 1988) var en norsk fiolinist og pedagog fra Elverum.

Etter studier med Thorleif Biseth, domorganist Einar Schøyen på Hamar og filharmonikeren, konsertmester Oscar Holst i Oslo og senere hos professor Henry Holst og kgl. koncertmester Julius Koppel i København, ble han medlem av Kringkastingsorkestret (1958) og primarius i Hindarkvartetten (1960). Han ble 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester (1960), året etter hans offentlige fiolindebut i Universitetets aula. Sitt pedagogiske virke hadde han ved Norges musikkhøgskole (1973–79) og ved Østlandets Musikkonservatorium (1980–87) før han vendte tilbake som professor ved musikkhøgskolen (1987). Sammen med Karsten Andersen og Harry William Kvebæk var han initiativtager til Ungdomssymfonikerne i (1973) og Festspillene i Elverum.[1][2]

Etter hans tidlige død ble det etablert et minnefond i hans navn. Leif Jørgensen og Kaare Sæther har ikke lite av æren for den fine tilveksten av norske fiolinister på 1970- og 1980-tallet.[1] Jørgensens studenter inkluderer blant andre navn som Lars Anders Tomter.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Lindemanprisen 1986 på kroner 30 000 for sitt pedagogiske virke for barn og unge.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Idar Karevold (17. februar 1988). «Leif Arne Jørgensen». Aftenposten. s. 15. Besøkt 25. mai 2016. 
  2. ^ «Siste tone fra talentfabrikken?». VG. 6. august 1988. s. 55. Besøkt 25. mai 2016. 
  3. ^ «Lars Anders Tomter». Norges musikkhøgskole. Besøkt 25. mai 2016. 
  4. ^ «Vinnere av Lindemanprisen». Lindemans legat. Besøkt 25. mai 2016.