Laurits Andersen Undal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Laurits Andersen Undal
Fødtca. 1631Rediger på Wikidata
Død17. mai 1703Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Laurits Andersen Undal (født ca. 1631 på Underøya, død 17. mai 1703[1] ) var lagmann i Christiansand og Agdesidens lagdømme mellom 1655–1703.

Embetskarriere[rediger | rediger kilde]

Undal ble utnevnt som lagmann 25. oktober 1655.[2] Bestallingen ble stadfestet 26. mai 1662 og 17. september 1670.[3][4] Laurits Undal ble innskrevet ved Københavns Universitet i 1651. Han ble utnevnt til lagmann 24 år gammel etter at Augustinus Olsen ifølge bestallingsbrevet på «vårt naadigste behag haver oppdraget ham til lagstolen».

Undal var assessor i Overhoffretten 1684–1686.[5] Han ble kommerseråd 31. desember 1686. Ved reskript 14. februar 1686 ble han «forløvet» fra å delta i Overhoffretten nærværende aar og fra å delta i Lovkommisjonens arbeid på grunn av «den lange og besværlige reise».[6] Han ses bare å ha deltatt på ett eneste møte i Overhoffretten.

Undal gjorde en stor innsats da krigen mot Sverige brøt ut i 1658. Han brukte private midler til å opprette et eget geværkompani. Han håndplukket soldatene til kompaniet og kjøpte geværer og utstyr i Nederland. Generalløytnant Jørgen Bjelke var så fornøyd at han brukte kompaniet som sitt eget livkompani. Kong Fredrik II skal ha tilbudt å kompensere Undal for hans private utgifter, noe Undal avslo og viste til at han bare hadde gjort sin plikt i den alvorlige situasjonen som hadde oppstått. I forbindelse med stadfestelse av lagmannsbestllingen i 1670 er det en påtegning fra stattholderen om at Undal hadde vært en svært trofast undersått og både vervet et kompani for kongen og deltatt i kommisjoner.[4] I årene 1660–1664 var Undal fungerende lensherre over Agdesiden len.

I 1665 (reskript av 23. januar 1665) ledet han kommisjonen som utarbeidet utkast til matrikkel for «alle gaarder i stiftet» (Kristiansand stift). I 1684 var han med i kommisjonen som reviderte utkastet til ”Norske Lov”. Samme år fikk stattholderen befaling om å sørge for at hus til borgere i nærheten av Kristiansand som var dømt av lagmannen til å flytte til byen skulle transporteres dit og gjenoppbygges der m.v.[7]

I 1670 var han en av flere kommissærer (sammen med lagmann Bartholomeus Hågensen i Stavanger) som skulle behandle en tvist mellom allmuen på Lista og deres sorenskriver Johan Einertsen som de mente tok seg mer betalt i lønn og dompenger enn det som var lovlig.[8]

I 1673 bidro han til at stattholderen utferdiget en resolusjon mot merking av annen manns tømmer.[9]

I 1684 ble han oppnevnt i en kommisjon sammen med amtmann Daniel Knoff i Stavanger. De skulle vurdere den fremtidige situasjonen for Stavanger etter bybrannen i 1684. I befalingen om å vurdere Stavanger by av 7. februar 1685 er det vedlagt en betenkning fra Ulrik Frederik Gyldenløve med fler om de dårlige utsiktene for at Stavanger skulle kunne komme på fote igjen. Det var bare domkirken, amtmannens og bispens boliger og noen små hus igjen etter bybrannen. Amtmann Daniel Knoff og lagmannen skulle vurdere om Stavanger burde bli ladested trass i ”den fruktbare omegn”.[10] Følgen av vurderingen var at kongen besluttet å degradere byen fra kjøpstad til ladested i 1686. (Stavanger fikk tilbake kjøpstadrettighetene i 1690). I 1686 var Undal kommissær i forbindelse med de organisasjonsmessige endringer som fulgte i kjølvannet av at byen mistet sine kjøpstadsprivilegier.[11]

I 1686 fikk Undal tittelen ”Commerseråd” med årlig lønn 500 rd.[12] Undal skulle føre tilsyn med ”skovens tilstand i distriktet” og føre tilsyn med ”trælasthandelen, avgi betenkning om aarlig hugst i skovene og (ha) flittig indseende med tjørehandelen i Christiansands priviligerede distrikt”. Han skulle også ha ”omhu for samtrafikken mellom byene og med utlandet, træ i correspondanse med direksjonen for manufakturhuset i København og bestræbe sig for commersiell befordring”. Undal fremsatte da også konkrete forslag til forbedring av handelslivet.

Den 11. februar 1688 fikk han og sageierne Just Høeg, Christian Lund og Nils Mechlenburg beskjed om å avgi en forbedret innberetning om sagene sønnenfjells.[13] Alle sager som ikke var bygd og i full drift før 1658 og dermed hadde 30 vintres hevd, skulle legges ned.[14] I 1693 fikk Undal, lagmann Henrich Kock i Bergen og flere amtmenn og offiserer befaling om å være underadmiralitetsrett i Norge, bl.a. i forbindelse med priser som ble tatt i åpen sjø.[15]

I 1703 fikk stiftamtsskriver Jacob Preus bevilling til å anke en dom avsagt av Undal som gjaldt uavklarte prioritetsrettigheter i proviantforvalter Claus Borres hus og gård med sjøbod m.m.[16]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 1665 fikk Undal bevilling til å innkreve 12 sk. danske av hver fullgård og 6 sk. av hver halvgård eller ødegård i lagmannstoll. Han skulle til gjengjeld avstå fra den årlige ”nye giftingstoll”.[17] Laurits Undal drev en omfattende forretningsvirksomhet. Han handlet med eiendom, og han fortsatte svigerfarens omfattende kjøpmannsvirksomhet.[18]

Den 24. mai 1658 fikk Hans Juel befaling om å makeskifte tre av kronens gårder, Øvre Stray, Ugland og Ytre Stray, til Undal.[19] Undal fikk kongebrev 9. oktober 1660 på å eie Øvre Stray.[20] Det heter i brevet: ”vår og kronens gods øvre Stray at bruge i sin og hustrues levetid mod sedvanlig skatt og al annen rettighed pålagt og mod at holde gård og bygninger vedlike”.

I 1665 fikk Undal, president Nils Pedersen i Kristiansand og Strange Trøner i København privilegier på et jernverk i Holt sogn i Nedenes med spesifiserte rettigheter.[21] I 1683 solgte alle eierne av Båseland jernverk, deriblant Undal, verket til Peder Børting.[22]

Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder i landet. Bare i Oddernes eide han 2 ½ hud i Øvre Stray, 3 huder i Vigeland med ½ laksefiske, 1 hud i Aurebekk, 2 huder i Augland, 4 huder i Fiskå, 1 geitskinn i Ropstad og 1 geitskinn i Tjomsås. Mange av eiendommene fikk han i arv fra konen. Undal drev også sagbruk på Holmegård, på Fiskå og på Hannevigen.

Undal var i 1661 klassifisert som den nest rikeste borger i Kristiansand med en formue på 5800 rd.[23]

Familie[rediger | rediger kilde]

Laurits Undal var sønn av toller Anders Johnsen som bodde på tollstedet Snig og fra ca. 1639 på Underøya i Undal (Audnedal). Mor til Laurits var Ingeborg Lauritsdatter Westhof, født ca. 1605. Anders Johnsen og Ingeborg Lauritsdatter giftet seg ca. 1629.[24] Faren kom opprinnelig fra Karlskrona i Skåne (den gang dansk) som hadde handelsforbindelser med Mandals len. Laurits Undal var den eldste av syv søsken.

Laurits Undal ble gift i 1655 med Marta Augustinusdatter, f. ca. 1635, d. før 27. september 1715, datter av forrige lagmann Augustinus Olsen.

Bosted[rediger | rediger kilde]

Laurits Undal overtok den gamle lagmannsgården Holme, men ble boende i Kristiansand. Han brukte den gamle lagmannsgården Holme som avlsgård.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NK 1703:364.
  2. ^ Norske Rigsregistranter XI 1655 Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. s. 409f.
  3. ^ Fladeby, Rolf (1962). Norske kongebrev: med innlegg. Bind 1. Oslo: Universitetsforlaget. s. 52 (1662 nr. 105). 
  4. ^ a b Norske kongebrev: med innlegg Bind 2. Oslo: Universitetsforlaget. 1962. s. 42 (1670 nr. 404). 
  5. ^ Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo: I samarbeid med Messel forl. s. 311. ISBN 8254800650. 
  6. ^ Wessel-Berg, Aug. (1841). Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge: i Tidsrummet 1660-1813. Christiania: Cappelen. s. 132. 
  7. ^ Norske kongebrev: med innlegg : regester I. Oslo: Universitetsforlaget. 1962. s. 199 (1665 nr. 327). 
  8. ^ Fladeby, Rolf (1962). Norske kongebrev: med innlegg : regester II. Oslo: Universitetsforlaget. s. 48 (1670 nr. 488). 
  9. ^ Fladeby, Rolf (1962). Norske kongebrev: med innlegg : regester II. Oslo: Universitetsforlaget. s. 146 (1673 nr. 93). 
  10. ^ NK III 1685:37.
  11. ^ NK III 1686:334.
  12. ^ NK 1686:365. Søknaden hans var datert København 11. desember 1686. Bestallingen var datert 31. desember.
  13. ^ Jfr. NK 1687:47.
  14. ^ NK 1687:47.
  15. ^ NK 1693:69, 70.
  16. ^ NK 1703:332.
  17. ^ NK I 1665:59.
  18. ^ Flere detaljer er omtalt hos Thomle 1904:126–134.
  19. ^ Norske Rigsregistranter XII 1658 Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. s. 168
  20. ^ Norske Rigsregistranter XII 1658 Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. s. 450
  21. ^ NK I 1665:345.
  22. ^ NK III 1683:164.
  23. ^ Thomle 1904: 133.
  24. ^ Thomle 1904:122.

Litteratur[rediger | rediger kilde]