Ottesang
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ottesang er den norske (og danske) betegnelsen på en liturgisk morgenbønn.[1] På latin kalles ottesangen laudes (flertall fra latin: laus = «lovprisning»).[1]
I den katolske kirke
[rediger | rediger kilde]Laudes er også betegnelsen på morgenbønnen i den romersk-katolske kirkes offisielle liturgi. Den består av hymne, salmer, skriftlesning, Benedictus, forbønner, Fader Vår, dagsbønn og velsignelse.
I Den norske kirke
[rediger | rediger kilde]I Den norske kirkes liturgi hører ottesangen til «den fjerde nattevakten». Prekenen som knyttes til denne tiden, før soloppgang, kalles fropreken. Den fjerde nattevakten blir forøvrig også kalt frovakten. Hanegalvakten kalles tiden som avsluttes når ottesang begynner.
Det er kun ottesangen på de store høytidsdagene (som 1. juledag og 1. påskedag) som inngår i Den norske kirkes offisielle liturgi.[1] Til ottesangen 1. juledags morgen knyttes følgende tekster:
I første rekke:[klargjør]
- Profeten Jeremias bok Kapittel 23 (med vekt på versene 5 og 6).
- Evangelisten Johannes første brev: Åpningshilsenen.
- Evangelisten Sankt Lukas. Det utvidede Juleevangeliet i det andre kapittelet.
I tillegg:[klargjør]
- Første kapittel i Sankt Matteus evangelium, med vekt på versene 18 til 24.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «ottesang». Store norske leksikon. 19. juni 2020. Besøkt 28. juli 2020.