Lanolin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lanolinsalve

Lanolin (fra latin lana, «ull», og oleum, «olje») er et gult voksaktig fettstoff som fremstilles fra talgkjertlene hos pattedyr med ull, som sauer, og består av fett og svettsalter. Det benyttes til å framstille blant annet salver og kremer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen ble opprettet på tysk i 1885 av den tyske fysikeren Mathias Eugenius Oscar Liebreich (1838-1908) ved sammensetningen latinske lana, «ull» + oleum, «olje, fett» + den kjemiske endelsen -in.[1]

Lanolin hos dyr[rediger | rediger kilde]

Lanolinens naturlige oppgave er å beskytte ullfibrene og hud mot klima og omgivelser. Den fungerer slik at hvert ullhår «smøres» inn i lanolin før håret kommer ut av hårsekken. Når en sau blir våt løses svettsaltene til basisk lut og danner sammen med fettet en naturlig såpe, og ubehandlet ull er derfor selvrensende[2].

Bearbeiding og bruk[rediger | rediger kilde]

I bearbeiding av ull og laging av ullgarn fjernes gjerne lanolinen, fordi få karde- og spinnemaskiner tåler lanolin. Noe lanolin kan man sørge for å beholde i ullen ved skånsom vaske, eller ved å tilsette det på nytt. Ullgarn med lanolin har bedre motstand mot fuktighet enn annen ull, og dermed også større motstand mot lukt og smuss[3].

Lanolin blandet med vann brukes i mange tilfeller som salve eller salvegrunnlag i medisinske og kosmetiske preparater[4]. Siden lanolinen lett tas opp av huden er den velegnet til denne bruken, men den unngås også ofte fordi en del mennesker er overfølsomme for lanolin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lanolin», Online Etymology Dictionary
  2. ^ Risnes, Tore (1991). Kom skal vi klippe sauen. Norges Husflidslag. ISBN 8291195021. 
  3. ^ Ingun Grimstad Klepp, Jan Tore Halvorsen Gunnarsen, Anna Risnes (20. september 2003). «Vask og stell av ull» (PDF). Statens institutt for forsbruksforskning. 
  4. ^ «Lanolin». Store medisinske leksikon.