Langsstilt motor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Langsstilt motor i et trehjuls-chassis
Langsstilt rekkesekser i en Henderson De Luxe Supersix fra 1926

En langsstilt motor er en forbrenningsmotor der veivakselen er orientert langs kjøretøyets langsgående akse, altså fra baksiden til forsiden. De fleste bakhjulsdrevne kjøretøy har frontmontert og langsstilt motor, som videre er koblet til en langsgående drivaksling.

Biler med langsstilt motor har vanligvis bedre svingdiameter siden det blir plass til dypere hjulbuer på siden av motoren, og kan derfor ta krappere svinger sammenlignet med biler med tverrstilt motor.

Langsstilt motor brukes vanligvis på bakhjulsdrevne biler, mens er også brukt på noen forhjulsdrevne biler. Forhjulsdrevne biler brukes vanligvis en tverrstilt motor. Lastebiler har ofte langsstilt motor med bakhjulsdrift.

Med langsstilt motor er det lengden på kjøretøyet som begrenser hvor lang motoren kan være. Ved å gjøre kjøretøyet lengre kan man få plass til svært lang motor.

Vanlige motortyper[rediger | rediger kilde]

Lange motorer som rekkeseksere og V8-ere blir vanligvis langsstilt og brukt sammen med bakhjulsdrift fordi motorene er for lange til å passe på tvers av motorrommet. Til sammenligning brukes forhjulsdrift ofte med kortere motorer som rekkefirere eller V6-ere som er tverrstilt.

Både langsstilt og tverrstilt motor kan brukes til firehjulsdrift, men et langsstilt oppsett gir mer balansert vektfordeling og fører til overlegne kjøreegenskaper på bekostning av mindre effisient utnyttelse av innvendig plass.[1]

Noen typiske motorer i langsstilte oppsett er:

Referanser[rediger | rediger kilde]