Landgruppe 1 og 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Landgruppe 1 og 2 er et begrep som ble innført av Statistisk sentralbyrå i 2008.[1] Begrepet ble innført for å erstatte den tidligere grupperingen av verdens land som «vestlige» og «ikke-vestlige». Den opprinnelige inndelingen var brukt av SSB for å beskrive en del samfunnsfenomener knyttet til «vestlige og ikke-vestlige innvandrere», for eksempel knyttet til analyser av boforhold i Oslo,[2] og gav store utslag i en del slike statistikker [1]. Imidlertid fikk denne kategoriseringen raskt bredt fotfeste og ble brukt som et hovedskille ikke bare i statistisk sammenheng, men også i politiske diskurser og i samfunnsdebatten ellers.[1].

Denne inndelingen viste seg etterhvert å ikke være helt uproblematisk:[trenger referanse] Kategorien «vestlige land» var definert av grensen for Vesten fra den kalde krigens dager, en grense som har flyttet seg etter Berlinmurens fall og utvidelsen av EU- og EØS-området. I tillegg har kategorien «ikke-vestlige land» omfavnet en rekke nasjoner som ellers har lite med hverandre å gjøre. [1]

Inndelingen av verden i to kategorier viste seg imidlertid å være nødvendig for å beskrive noen fenomener knyttet til innvandring, og SSB valgte derfor å presisere og innsnevre disse definisjonene til å gjelde EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand (gruppe 1), og Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS (gruppe 2).[1]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e SSB (2008) Vestlig og ikke-vestlig – ord som ble for store og gikk ut på dato. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200804/ssp.pdf. Lesedato 11.06.2016
  2. ^ Blom (1995): Innvandrere og bokonsentrasjon i Oslo. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_199532.pdf. Lesedato: 11.06.2016.