Lady from the Sea

Lady from the Sea
	Edwin Thanhouser som produserte Lady from the Sea og andre tidlige filmatiseringer av Ibsens skuespill
	Generell informasjon
Filmtype	Stumfilm, kortfilm
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1911
Prod.land	USA
	Bak kamera
Regi	Lucius J. Henderson
Produsent	Edwin Thanhouser; (ansvarlig produsent)
Basert på	Henrik Ibsens skuespill Fruen fra havet
Sjeffotograf	Carl Julius Gregory
	Foran kamera
Medvirkende	Marguerite Snow; William Russell
Prod.selskap	Thanhouser Company
	Eksterne lenker
	IMDb

Lady from the Sea er en amerikansk stumfilm fra 1911, regissert av Lucius J. Henderson. Den bygger på Henrik Ibsens skuespill, Fruen fra havet, fra 1888. Premieren fant sted 12. desember 1911.^[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Fyrvokterdatteren Ellida tilbrakte mange timer nær vannkanten. Mens hun fremdeles knapt var mer enn et barn, ble ett av tre skip satt til reparasjon på et fiskevær i nærheten av fyrtårnet. Skipets andreoffiser besøkte fyret under en dagstur for å slå i hjel tiden. Der traff han Ellida, og han beundret hennes ungdom og skjønnhet. Mens skipet fremdeles ble reparert kranglet andreoffiseren med kapteinen. I kampen som fulgte ble kapteinen drept. Den skyldige flyktet fra skipet til fyrtårnet og tvang Ellida til å bistå ham i flukten. Han tvang henne til å sverge troskap til ham og holdt en merkelig seremoni for å imponere henne ved å feste en ring hun bar til hans og kaste begge i havet. Så fort han hadde reist skrev Ellida et brev, der hun meddelte at hun ikke ville vurdere forlovelsen som bindende. Sjømannen brydde seg ikke noe om brevet og skrev at én dag ville han komme tilbake for å gjøre krav på henne og at hun måtte vente på ham.

Alene etter farens død sa Ellida ja til å gifte seg med Dr. Wangel, en enkemann med to voksne døtre. Hun følte seg som en fremmed i sitt nye hjem og var alene en stor del av tiden. Ensomheten ledet til en mental depresjon, og mens årene gikk vokste det frem en forferdelig angst i henne om hvordan hennes skjebne ville bli, dersom sjømannen kom tilbake for å gjenta sitt krav. Fantasiene virket så sterkt på henne at da sjømannen til slutt vendte tilbake fra havet bønnfalt hun ektemannen om å gi henne tillatelse til å reise med ham, skjønt hun var redd og hadde begynt å hate den fremmede mannen. Dr. Wangel prøvde å vise henne at hennes plikt og lykke lå hos ham i hennes hjem. Da han følte at hun aldri ville bli lykkelig med alle engstelser som ville formørke hennes liv, bestemte han seg for å fortelle henne at hun var fri.

Da Ellida fant ut at hun stod fritt til å velge mellom sjømannen og ektemannen, skjønte hun at hun rett og slett ikke likte denne mannen - som hadde vært en fryktelig hemmelighet, hvis eksistens hun hadde skjult for andre (innbefattet sin ektemann) og som hun fritt kunne gifte seg med eller vrake etter eget behag. Av egen fri vilje beordret Ellida sjømannen til å forlate henne. Hun fortalte at han ikke lenger hadde makt til å skremme eller forvirre henne. Med perfekt tillit og ingen hemmeligheter seg imellom innledet Dr. Wangel og Ellida et nytt liv uten hindringer for deres totale kjærlighet og forståelse.^[2]