La verità in cimento
| La verità in cimento RV 739 Opera av Antonio Vivaldi | ||
| Periode | Barokken | |
|---|---|---|
| Komponert | 1720 | |
| Urfremføring | 26. oktober 1720 | |
| Typisk lengde | 154:33 | |
| Libretto av | Giovanni Palazzi | |
| Antonio Vivaldis operaer |
|---|
 |
| Operaer: | |
|---|---|
| (1713) | Ottone in villa |
| (1714) | Orlando furioso (RV 819) |
| Orlando finto pazzo | |
| (1715) | Nerone fatto Cesare |
| (1716) | Arsilda, regina di Ponto |
| La costanza trionfante | |
| (1717) | L’incoronazione di Dario |
| Tieteberga | |
| (1718) | Armida al campo d’Egitto |
| Scanderbeg | |
| (1719) | Teuzzone |
| Tito Manlio | |
| (1720) | La verità in cimento |
| (1721) | La Silvia |
| (1723) | Ercole su’l Termodonte |
| (1724) | Giustino |
| (1726) | Dorilla in Tempe |
| (1727) | Farnace |
| Orlando furioso (RV 728) | |
| (1728) | Atenaide |
| (1730) | Argippo |
| (1732) | La fida ninfa |
| (1733) | Motezuma |
| (1734) | L'Olimpiade |
| (1735) | Bajazet |
| Griselda | |
| (1738) | L’oracolo in Messenia |
| Se også: Operaer av Antonio Vivaldi | |
La verità in cimento (Sannhet på prøve) er en opera av Antonio Vivaldi til en libretto av Giovanni Palazzi. Operaen, som var den 13. Vivaldi skrev, hadde premiere under karnevalet i Venezia i 1720. Verket var dedikert til grev Sava Vladislavitsj, en russisk utsending som var bosatt i Venezia på den tiden, fra 1716 til 1722. Operaen er katalogisert som RV 739 i Vivaldi-katalogen.
Roller
[rediger | rediger kilde]| Rolle | Stemmetype | Premierebesetning, 1720 |
|---|---|---|
| Rosane | sopran | Anna Maria Strada |
| Rustena | mezzo-sopran | Chiara Orlandi |
| Melindo | kontraalt | Antonia Laurenti, "La Coralli". |
| Damira | kontraalt | Antonia Merighi |
| Zelim | kontratenor (kastrat) | Girolamo Albertini |
| Sultan Mamud | tenor | Antonio Barbieri |
Synopsis
[rediger | rediger kilde]Mamud hadde to sønner, en med hans favoritt Damira, en med sultaninnen Rustena. Han hadde byttet ved fødselen, slik at Melindo, i virkeligheten, sønn av Damira, er antatt å være den rettmessige arvingen, noe som Zelim rettmessig var. Når det blir foreslått ekteskapet mellom Melindo og Rosane, arvingen til et annen sultanat, (og faktisk elsket av Zelim), avslører Mamud sannheten. Etter diverse vrier og vendinger, arver Zelim større deler av imperiet, mens Melindo må ta til takke med det mindre riket (Rosane hjemland) og får lov til å gifte seg med den lunefulle prinsesse Rosane. Dette etterlater alle fornøyd.
Innspilling
[rediger | rediger kilde]- Ensemble Matheus, dirigent Jean-Christophe Spinosi (2002)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Frédéric Delaméa, tr. Charles Johnston, essayer i heftet som følger med innspillingen referert til ovenfor.