LUKoil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
LUKoil
Lukoil company logo.svg
Akademika Sakharova 2 Aug 2009 01.JPG
Org.formÅpent aksjeselskap
BransjeOljeutvinning, petroleumsindustri
Etablert25. november 1991
Datterselskap LUKoil-Avia, Teboil, Lukoil-Bulgaria, Lukoil Serbia, Lukoil BielorussijaRediger på Wikidata
Eierandel i
7 oppføringer
Lukoil Serbia, Volgograd-2 kraftverk, Volga-2 kraftverk, Delovaya Stolitsa, Q4211338, Petrotel Lukoil Refinery, Q28666951Rediger på Wikidata
Hovedkontor MoskvaRediger på Wikidata
LandRussland
Produkt(er) Petroleum, naturgass, petroleumsprodukterRediger på Wikidata
Grunnlegger(e)Vagit Alekperov
Adm. dir. Vagit Alekperov (19932022)Rediger på Wikidata
Antall ansatte101 000[1][2] (2019)
Salgsinntekter978 945 000 000 RUB (2021)[3]
Omsetning9 435 143 000 000 RUB (2021)[3]
Resultat775 513 000 000 RUB (2021)[3]
Nettsted Offisielt nettsted

Lukoil
55°46′00″N 37°38′10″Ø
En LUKoil-stasjon i Vails Gate, New York

LUKoil (russisk: ЛУКойл) er Russlands største oljeselskap og landets største oljeprodusent.[4] Selskapets hovedkontor ligger i Moskva. I 2006 produserte LUKoil 95,2 millioner tonn olje, selskapet hadde 150 000 ansatte, omsetningen var på 67,7 mrd USD, som ga et overskudd på 10,5 mrd USD.[5]

LUKoil ble dannet i 1991 ved en sammenslåing av de tre selskapene Langepasneftegaz, Uraineftegaz og Kogalymneftegaz, og navnet LUKoil er dannet av forbokstavene i de tre tidligere selskapene.

LUKoil er verdens nest største børsnoterte oljeselskap (etter ExxonMobil) regnet etter oljereserver (ca. 20 mrd fat, tilsvarende 1,3 % av verdens oljereserver). Selskapet har virksomheter over hele verden. De driver åtte oljeraffinerier, bensinstasjoner i Russland, Øst-Europa og USA, og oljeleting og -produksjon i Russland og ti andre land (per 2008).

Etter Russlands angrep på Ukraina, februar 2022, ba blant annet den Norske Helsingforskomiteen om at Lukeoil skulle bli fratatt sitt engasjement på norsk sokkel. Dette ble støttet av flere norske politiske partier[6]

Lukoil ble i mars 2022, suspendert fra den norske bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass (NHO). [7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «2019 Annual Report» (PDF). Lukoil. 13. mars 2020. s. 151. Besøkt 13. mars 2020. 
  2. ^ «Годовой отчет Публичного акционерного общества «Нефтяная компания «ЛУКОЙЛ» за 2019 год» (PDF) (russisk). Lukoil. 13. mars 2020. s. 311. Besøkt 13. mars 2020. 
  3. ^ a b c «Consolidated Financial Statements IFRS 12 m 2021» (PDF) (engelsk). Lukoil. 2. mars 2022. s. 53. Besøkt 2. mars 2022. 
  4. ^ 2005 Annual report Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  5. ^ LUKoils årsrapport 2006 Arkivert 31. januar 2009 hos Wayback Machine. (russisk)
  6. ^ «Helsingforskomiteen: – Kast ut russerne fra norsk sokkel». e24.no. Besøkt 19. mars 2022. 
  7. ^ «Norsk olje og gass suspenderer de russiske selskapene RN Nordic og Lukoil». e24.no. Besøkt 19. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]