Hospitalsløkkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Løkkan)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 63°25′50,300″N 10°22′52,864″Ø

Parti fra Hospitalsløkkan
Kongens gate vestover fra Hospitalskirken. Den lave gården nærmest murgården (nr. 82) er fra før bybrannen, mens de høyere i forgrunnen er bygd etter 1842.
Hospitalsløkkan 20A, i vestre del av Hospitalsløkkan. Bygd i 1901.

Hospitalsløkkan – til daglig kalt Løkkan – er en bydel i den sentrale delen av Trondheim. Området har sitt navn etter Trondhjems Hospital, og består i det alt vesentlige av trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Området avgrenses av Prinsens gate i øst, Sandgata i nord, Vollgata i vest og Kongens gate i sør. Den delen av området som ligger nærmest fjorden – langs Sandgata – kalles fra gammelt av Sanden. Hospitalsløkkan forekommer også som gatenavn i den vestre delen av området.

Historie[rediger | rediger kilde]

Trondhjems Hospital har hatt tilhold på sin nåværende plassering siden 1200-tallet. Til hospitalet hørte et større område – hospitalets løkker – både østover og vestover. Gjennom århundrene ble deler av løkkene bebygd, og Hospitalsløkkan ble etter hvert en egen tettbebyggelse utafor den egentlige byen.

1800-tallet og brannen i 1842[rediger | rediger kilde]

I januar 1842 brant store deler av bebyggelsen ned; mer enn 300 gårder gikk tapt.[1] Hospitalets hovedbygning gikk også tapt, mens den tilliggende Hospitalskirken ble redda. Brannen gikk heller ikke like hardt ut over kvartalene vest for hospitalet – Ytre løkke – og her finner en i dag de eldste husene i bydelen. Kongens gate 82 fra tidlig 1700-tall er sannsynligvis bydelens eldste.

Brannen utløste en storstilt byggeaktivitet for å komme den venta murtvangen i forkjøpet. På de tre åra mellom brannen og murtvangen i 1845, ble så å si hele Hospitalsløkkan gjenreist. Husene som ble bygd i denne perioden (1842–1845) fikk som den eldre bebyggelsen to etasjer, men de ble bygd med større takhøyde. Nye byggeforskrifter gjorde slutt på den eldre skikken med gavlhus på gatehjørnene; i stedet fikk husene valmet tak mot gatehjørnet.

De fleste tomtene var bebygd med hele gårdsanlegg, med bolighus mot gata og staller og andre uthus i tre fløyer omkring et indre gårdsrom. Ved gjenoppbygginga på 1840-tallet, ble området til en viss grad nyregulert. Mange av de smale geilene og veitene mellom fjorden og Kongens gate forsvant - disse ble erstatta av breie tverrgater som St. Olavs gate, Tordenskjolds gate og Hospitalsgata.

Fra 1800-tallet og framover var Hospitalsløkkan fortrinnsvis bebodd av håndverkere. En viss grad av sosial lagdeling kunne merkes; det var økende velstand dess nærmere byen en kom. Lengst ute mot vest lå den såkalte Rakkersanden, oppkalt etter skarpretterens hjelper – rakkeren.

Området kalt Sanden lå fram til anlegget av kanalen og moloene og kaiene på 1870- og 1880-tallet ut mot fjorden. I en periode etter at havna ved Nidelvas utløp var blitt for grunn, måtte skip som ankom Trondheim ankre opp på reden og betjenes med småbåter fra utstikkere ved Sanden. I Sanden og Hospitalsløkkan for øvrig bodde mange av byens sjøfolk, og de fleste av byens loser bodde lengst vest i Sanden.

Bevaring[rediger | rediger kilde]

Hospitalsløkkan gikk stort sett klar av byfornyelsen på 1900-tallet. Bare langs deler av Kongens gate og lengst vest langs Vollgata ble eldre trehus revet til fordel for en mye høyere og strøksfremmed bebyggelse.

Bevaringstanken slo igjennom for fullt utover på 1970-tallet, og redda Hospitalsløkkan fra videre sanering. Samtidig inntraff en endring i den sosiale sammensetninga i bydelen. Mange akademikere interesserte seg for området, og brakte med seg en ny bevissthet om betydninga av å ta vare på det gamle. Husfasadene – og i mange tilfeller interiørene – er blitt skjønnsomt restaurert og vedlikeholdt. Uthusene har vært mer utsatt for riving eller total ombygging, og få komplette gårdsanlegg er i dag bevart.

Med de raskt stigende boligprisene i seinere år, er bydelen blitt gjenstand for boligspekulasjon. Eiere som ikke selv bor i området (og som derfor ikke har det nære forholdet til dets kvaliteter), kan på sikt utgjøre en trussel mot de kulturhistoriske verdiene.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rosvold, Knut A. (11. august 2017). «bybranner i Trondheim». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 29. desember 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Larsen, Knut Einar (1988): Trebyen. Bybranner og byfornyelse. En undersøkelse av byggevirksomheten i Trondheim og utviklingen av norsk bygningsrett 1814-1845.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]