Lærerhøyskole
Lærerhøyskole var en høyskole som ga utdanning til førskolelærere, allmennlærere og faglærere.
Fra seminar til høgskole[rediger | rediger kilde]
De første høyskolene ble opprettet som lærerseminar fra 1826 til 1839. Tromsø Seminarium ble etablert i 1826 (da som Trondenes Seminarium), etter en Kongelig resolusjon av 2. juni 1824, som det første offentlige lærerseminar i Norge. Videre utover på 1800-tallet ble en rekke med seminarer opprettet på bygdene.
- Tromsø Seminarium, 1826-1902; videreført som Tromsø lærerhøgskole
- Asker seminar, 1834-1899
- Holt seminar, 1839-1902; videreført som Kristiansand lærerhøgskole
- Klæbu seminar, 1839-1892; videreført som Levanger lærerskole
- Stord seminarium, 1839- ; videreført som Stord lærarhøgskule
- Holmestrand seminar, 1899-1902; videreført til 1931 som Holmestrand offentlige lærerskole
I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i Elverum (1892), Volda (1895) og Notodden (også 1895), disse ble etterhvert statlige. Hamar offentlige lærerskole ble opprettet i 1867. I forbindelse med lærerskoleloven av 1902 ble «seminar»-betegnelsen avskaffet og navnet lærerskole innført. Den første lærerutdanningen i Oslo, Oslo lærerskole, ble opprettet i privat regi i 1912. Fra 1930 ble det innført et parallelløp ved lærerskolene, hvor artianere fikk en 2-årig utdannelse mens ikke-artianere fikk en 4-årig utdannelse. I 1940- og 50-årene ble det etablert midlertidig lærerskoler i flere byer (Trondheim, Bergen, Tønsberg, Stavanger, Bodø, Sagene) under navnet Statens lærerskoleklasser, alle disse ble etterhvert videreført som ordinære lærerskoler.
Skolene ble treårige (for de med examen artium) i 1973, og ble høgskoler fra 1973 i og med Lov om lærerutdanning av 8. juni 1973. Lærerhøyskolene ble under høgskolereformen i 1994 innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene.
Betegnelsen lærerstudent ble lansert høsten 1965 ved Sagene lærerskole som et alternativ til lærerskoleelev og lærerskolestudent. Eva Nordland brukte «lærerstuderende». Det var lektor Rolf Jerpseth som foreslo betegnelsen og den ble straks markedsført av rektor Arthur Gjermundsen i forbindelse med en aksjonsdag der Sagenestudentene solgte julekort til inntekt for UNICEF. Bruken av ordet «lærerstudent» ble tatt opp som egen sak i Norsk språknemnd. Betegnelsen slo raskt igjennom.[1]
Førskolelærer / Barnehagelærer[rediger | rediger kilde]
Førskolelærerutdanningen i Norge begynte i 1935 med Barnevernsakademiet i Oslo og i 1947 med Barneverninstituttet i Trondheim. Utdanningen var lenge toårig, men 3-årige klasser ble tatt opp i og med overgangen til høgskole med lov om lærerutdanning av 8. juni 1973.
De som tas opp som studenter fra 2013 (2012 i Sogndal) utdannes etter ny Rammeplan for barnehagelærerutdanning (FOR-2012-06-04-475) og får dermed tittelen barnehagelærer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rolf Jerpseth (2000). Sagene lærerskole 1945-1992. Fra lærerskoleklasser til lærerhøgskole. HiO-rapport 2000 nr 18. Oslo: Høgskolen i Oslo. ISBN 8257940127.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Seminarium i Salmonsens Leksikon.