Hopp til innhold

Kūkai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kūkai
Født佐伯眞魚
27. juli 774Rediger på Wikidata
Tado district
Zentsū-ji (Sanukiprovinsen)[1]
Kaigan-ji[2]
Død22. apr. 835Rediger på Wikidata (60 år)
Kōyafjellet
BeskjeftigelseLeksikograf, lingvist, lyriker, kalligraf, bhikkhu, filosof Rediger på Wikidata
FarSaeki no Tagimi
MorTamayorigozen
SøskenShinga
Saeki no Suzukimaro
NasjonalitetJapan
GravlagtOkunoin (tema for: Nyūjō)

Statue av Kūkai i Sangyo-an, Tonosho, prefekturet Kagawa, Japan.

Kūkai (空海, født 27. juli 774 i Zentsūji, Kagawa, Sanukiprovinsen, Japan, død 22. april 835Kōyafjellet, Japan) var en buddhistisk munk, tjenestemann, intellektuell, poet og kunstner i Heian-tidens Japan. Han er posthumt kjent under navnet Kōbō-Daishi (弘法大師), «stormesteren som utbredte buddhismen».

I 807 grunnla han den esoteriske skolen shingon-shū (真言宗) eller «det sanne ord». Dette er Japans avlegger av vajrayāna eller tantrisk buddhisme. Tilhengere omtaler ham ofte med ærestitler som O-Daishi-sama (お大師様), «den ærede store lærer» og Henjō-Kongō (遍照金剛), «vairocanadiamanten».[trenger referanse]

Kūkai var kalligraf. Han tillegges oppfinnelsen av kana, skriften som i kombinasjon med kinesiske tegn (kanji) brukes til å skrive det japanske språket.[trenger referanse] Ifølge tradisjonen skrev han det japanske diktet Iroha, men dette er ikke attestert.[trenger referanse]

Hans religiøse skrifter teller omkring 50 verk om tantrisk buddhisme, hvorav flere er oversatt til engelsk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.zentsuji.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ kaiganji.jp[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • BDK English Tripitaka, Book 98 (2004). Shingon Texts. Numata Center for Buddhist Translation & Research, mars 2004. ISBN 978-1886439245. 
  • Hakeda, Yoshito S. (1972). Kukai: Major Works. Columbia University Press, 15. oktober 1972. ISBN 978-0231059336.