Kana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Japanske kana
Japanske kana

Kana (仮名) er de japanske skriftsystemene som bruker tegn for å representere individuelle stavelser, og er en del av det japanske skriftsystemet som står i kontrast til det kinesiske logografiske systemet som også brukes i japansk, kalt kanji.[1] Det finnes tre japanske kana: moderne hiragana, moderne katakana,[1] og det eldre systemet kalt man'yōgana som var opphavet til de to moderne systemene.[2] Det finnes også varianter av disse moderne systemene. Hiragana og katakana fungerer som to identiske stavelsesskrift, bare med forskjellige tegn. Det vil si at systemene har like mange tegn og representerer samme lyder, men har forskjellig utseende i de forskjellige systemene og brukes i forskjellige sammenhenger.[1] Disse to systemene, hiragana og katakana, brukes sammen med kanji for å skrive japansk.[1]

Siden japansk ikke har veldig mange fonemer, i tillegg til en ganske streng stavelsesstruktur, er kana-skriftsystemene en ganske nøyaktig representasjon av muntlig japansk.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Hadamitzky, Wolfgang; Spahn, Mark (19. februar 2013). Japanese Kanji and Kana: (JLPT All Levels) A Complete Guide to the Japanese Writing System (2,136 Kanji and 92 Kana) (engelsk). Tuttle Publishing. ISBN 9781462910182. 
  2. ^ Joshi, R. Malatesha; Aaron, P. G. (1. januar 2006). Handbook of Orthography and Literacy (engelsk). Taylor & Francis. ISBN 9780805854671. 
  3. ^ Gouws, Rufus (1. januar 2014). Dictionaries. An International Encyclopedia of Lexicography: Supplementary Volume: Recent Developments with Focus on Electronic and Computational Lexicography (engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 9783110238136. 
  4. ^ Irwin, Mark (1. januar 2011). Loanwords in Japanese (engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9027205922.