Kåre Berg (lege)
| Kåre Berg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mars 1932[1][2] | ||
| Død | 24. jan. 2009[3][1] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Genetiker, lege, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Kåre Ingmar Berg (født 1. mars 1932 i Hammerfest, død 24. januar 2009 i Oslo) var en norsk lege, professor i medisinsk genetikk, sykehusleder og internasjonalt kjent forsker.
Utdannelse og stillinger
[rediger | rediger kilde]Kåre Berg ble cand.med. i 1957 og dr.med. i 1964 ved Universitetet i Oslo. Fra 1964 til 1967 hadde han forskningsopphold ved Rockefeller University, New York.
I 1967 ble han den første professor i medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo, og i 1976 leder for Avdeling for medisinsk genetikk ved Ullevål universitetssykehus (avdelingen lå den gang i Oslo Helseråd). Han hadde begge stillinger inntil han oppnådde pensjonsalderen i 2002. Fra 1993 til 2002 var han klinikksjef for Klinikk for forebyggende medisin ved Ullevål universitetssykehus.
Som sjef for Avdeling for medisinsk genetikk var Berg i en årrekke leder av all genetisk fosterdiagnostikk i Norge, og av genetisk veiledning for Oslos befolkning.
Forskning og undervisning
[rediger | rediger kilde]Tidlig i karrieren oppdaget Kåre Berg Lp(a) lipoproteinet, en arvelig komponent i blodserum som medfører risiko for hjerteinfarkt. Han fortsatte Lp(a)-forskningen. Hans forskning var ellers sterkt preget av genetikken ved hyppige sykdommer som hjerteinfarkt.
Kåre Berg publiserte om lag 650 vitenskapelige arbeider, herunder 10 bøker og et leksikalsk verk. Han holdt mer enn 120 inviterte foredrag ved internasjonale vitenskapelige kongresser og gjesteforeleste ved om lag 40 universiteter i utlandet.
Han var i flere perioder Scholar-in-Residence ved National Institutes of Health i USA. Forskerveiledning og egen forskning fortsatte han med som pensjonist.
Oppdrag og tillitsverv
[rediger | rediger kilde]Han var rådgiver i genetiske sykdommer og medisinsk etikk for Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 1973. Fra 1986 var Berg leder av WHO Collaborating Centre for Community Control of Hereditary Diseases.
Berg var medlem av den permanente komiteen for de internasjonale kongresser i medisinsk genetikk 1981-1996 og komiteens president 1991-1996. Han var nasjonal delegat til etikk-komiteer i Europarådet 1987-1996 og medlem av Bioteknologinemnda 1991-1998. Fra 1995 var han medlem av etikk-komiteen til The Human Genome Organization (HUGO), fra 2005 som nestleder. Han var medlem av ”Editorial Board” for flere internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og redigerte ”Clinical Genetics” 1970-1997.
Kåre Berg ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1974, der han var medlem av styret fra 1975 til 1988. Fra 1984 til 1991 var han styremedlem i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Kåre Berg var styremedlem i Sigurd K. Thoresens legat til opplysningsarbeid og forskning vedrørende arvelige sykdommer fra legatets opprettelse i 1977 og styrets leder fra 1994 til sin død. Han var medlem av styret for Nansenfondet.
Berg var medlem av Norske Selskab.
Priser
[rediger | rediger kilde]Kåre Berg mottok i 1964 den internasjonale Jean Juilliard-prisen og i 1970 Anders Jahres medisinske pris til nordiske forskere under 40 år, «for hans klarleggelse av visse arvelige egenskaper i blodserum hos mennesker».
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]