Kystjeger (Sverige)
Kystjeger (svensk: kustjägare) er et tjenestefelt i Amfibiekåren, som er en del av svenska marinen. Kystjegerne er Amfibiekårens fremste etterretningsressurs.
Historie[rediger | rediger kilde]
På 1950-tallet begynte Kustartilleriet å savne en mobil og slagkraftig dimensjon i sitt forsvarssystem. Den 15. september 1956 ble det besluttet å begynne en forsøksutdanning av kystjegere. Det første kullet rykket inn den 8. januar 1957 ved Vaxholms kustartilleriregemente (KA 1) på øya Rindö utenfor Stockholm. Överbefälhavaren, general Nils Swedlund, tok etter en positiv utredning beslutningen om å godkjenne kystjegeravdelinger.
Kystjegernes hovedoppgave har utviklet seg gjennom årene, avhengig av det strategiske trusselbildet.[1]
De første årene ble avdelingen utviklet til en amfibisk kommandoavdeling med inriktning mot både offensive og defensive amfibieoperasjoner. Avdelingen besto av en kompanistab, to jegertropper (kampsvømmere inngikk i den første jegertroppen) og en støttetropp med granatkastere.[2]
På 1990-tallet ble kystjegerkompaniet (KJ-kompani m/90) en del av amfibiebataljonen. Overgangen innebar at kystjegerkompaniets stridsoppgaver ble rendyrket til overflateovervåkning (ytövervakning) og begrensede angrepsoppgaver.[3]
Epoken 2000–[rediger | rediger kilde]
Avdelingens hovedoppgave er fra 2000 etterretningsinnsamling bak fiendens linjer og utgjør Amfibiekårens kvalifiserte etterretningsressurs.
Under vernepliktsepoken ble det årlig utdannet et redusert kystjegerkompani, men på slutten av 1990-tallet begynte forsvaret å utdanne to kystjegerkompanier per år ved det nå nedlagte Karlskrona kustartilleriregemente (KA 2) i Karlskrona og ved Vaxholms kustartilleriregemente (KA 1) på Rindö. På midten av 1980-tallet var det åtte frittstående kystjegerkompanier i krigsorganisasjonen, men i og med innføringen av seks amfibiebataljoner økte antallet kystjegerkompanier til tolv (to kompanier per amfibiebataljon), som idag har blitt ett.
Høsten 2005 ble Kustartilleriet omorganisert og ble til Amfibiekåren.
Kystjegerne er idag samlet i 202 Kustjägarkompaniet med informasjonsinnhenting som hovedoppgave.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
202. Kustjägarkompaniet består av:[4]
- Stabstroppen (Stabsplutonen)
- Kampsvømmertroppen (Attackdykarplutonen)
- Kystjegertroppen (Kustjägarplutonen)
I stabstroppen inngår virkedelene skarpskyttergruppen og samvirkegruppen samt de kvalifiserte støttenhetene FRT (lett traumegruppe), DSG (driftstøttegruppe), en JTAC (luftkontrollører som leder innsatser med fly) og en sambandsgruppe. Foruten ulike båttyper og kjøretøyer som kompaniet disponerer, har kampsvømmertroppen også muligheten til å transportere seg skjult gjennom dykking. Øvrige deler i kompaniet har kapasitet til å transportere seg gjennom overflatesvømming.
Kampsvømmertroppens fremste oppgave er å innhente informasjon gjennom spaning. Kystjegertroppen har også informasjonsinnhenting som en av sine hovedoppgaver, men har en høyere stridsevne enn kampsvømmertroppen. Av denne årsaken inngår foruten jegergruppene også en understøttelsesgruppe i kystjegertroppen. For amfibiske operasjoner anvendes først og fremst kompaniets stridsbåter og gruppebåter som transportmiddel.
Ved landoperative innsatser kan kompaniets stridsbåtsbesetninger for eksempel settes til å forsterke gruppene, og kravene til disse mannskapene er derfor de samme som for kystjegerne eller kampsvømmerne.[5]
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Kystjegerkompaniet er idag Amfibiekårens etterretningsavdeling. Kompaniets hovedoppgave er informasjonsinnhenting gjennom spaning med hjelp av ulike sensorer og personbasert innhenting. Kompaniet har også god evne til å løse stridsoppgaver, både gjennom kvalifisert indirekte bekjempelse og gjennom direkte stridsinnsatser.
Kystjegerkompaniet skal kunne løse sine oppgaver på store avstander fra egne enheter. Det stiller spesielle krav og er dimensjonerende for både avdelingens sammensetning og resurser. Kystjegerkompaniet anvender en rekke kjøretøyer og transportmidler for å lykkes med sin oppgave. Det kan eksempelvis være transport med kajakk, hjulgående kjøretøyer, Stridsbåt 90, gruppebåt, gummibåt, undervannsbåt og helikopter.
Kystjegerkompaniet stiller svært høye krav til personellet, blant annet hva gjelder psykisk stabilitet, dømmekraft og fysisk prestasjonsevne.
Rekruttering[rediger | rediger kilde]
For å kunne søke til kystjegerne må en ha tjenestegjort minst 10 måneder som soldat i Försvarsmakten eller gjennomført godkjent verneplikt. En kan altså ikke bli kystjeger direkte etter gjennomført tremåneders grunnleggende militær utdanning (GMU), men må først utdannes og bli ansatt som amfibiesoldat, jegersoldat eller tilsvarende. For å bli ansatt som soldat må man først gjennomgå verneplikt eller tidligere gjennomgått GMU.
Selv om mange soldater på Kystjegerkompaniet har en bakgrunn i Amfibiekåren, kommer mange fra andre deler av Försvarsmakten.[6]
Kystjegerkompaniet gjennomfører årlig uttagningstester. De som antas og påbegynner sin tjenestegjøring ved kompaniet, gjennomgår det 40 uker lange grunnkurset for kystjegere. Har kystjegeraspiranten tidligere kvalifikasjoner som kan tilgoderegnes, så kan denne i stedet gjennomføre tilpasset grunnkurs for kystjegere.
Roller[rediger | rediger kilde]
- Jegerpatruljen består av en patruljesjef, en stedfortredende patruljesjef, en signalist, en sanitetssoldat, en skarpskytter og en pioner.
- Understøttelsespatruljen består av en patruljesjef, en stedfortredende patruljesjef og seks understøttelsessoldater, men to av soldatene har en tilleggsrolle som henholdsvis signalist og sanitetssoldat.
- Skarpskyttergruppen består av seks skarpskyttere/observatører, men to av soldatene har en tilleggsrolle som henholdsvis signalist og sanitetssoldat.
Treforken[rediger | rediger kilde]
Neptun-gaffelen, eller «den gylne treforken», er de svenske kystjegernes tjenestefeltmerke. Siden 1994 bæres Neptun-gaffelen som et tøymerke på uniformsjakkens høyre erme i stedet for på den grønne bereten. Tjenestefeltmerket bæres også på brystet på uniform M/87 og som halsbånd. De tre tindene i treforken står for kystjegernes motto; «mot, kraft og spenst». Kampsvømmerne har en trefork med tindene bøyd mot midten.
Sjefer for Kustjägarskolan, 1956–1990[rediger | rediger kilde]
- 1956–1957 – Per Carleson
- 1957–1966 – Sven-Åke Larsén
- 1966–1968 – Torbjörn Ottosson
- 1968–1970 – Per-Erik Bergstrand
- 1970–1971 – B Ingvar Johansson
- 1971–1974 – Stefan Furenius
- 1974–1976 – Torsten Engberg
- 1976–1978 – Kaj Nielsen
- 1978–1980 – Bengt Molin
- 1980–1983 – Bo Strömgren
- 1983–1985 – Anders Hammarskjöld
- 1985–1988 – Claes-Göran Hedén
- 1988–1990 – Peter Wilpart
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Carlsson, Christer, red. (2006). Kustjägarna 50 år. Stockholm: Sällskapet Kustjägarveteraner. ISBN 91-631-9337-X.Mal:Sida behövs
- ^ Kustjägarna - 60 år av utveckling, ubåtsjakt och internationella insatser. 2016.
- ^ Kustjägarna 50 år - ett halvt sekel i vaksamhet
- ^ ”202 Kustjägarkompaniet” Arkivert 29. mars 2017 hos Wayback Machine.. Lest 29. mars 2017.
- ^ «KJ KUSTJÄGARNA». KJ (svensk). Besøkt 17. april 2019.
- ^ «VÄRNPLIKT». KJ (svensk). Besøkt 17. april 2019.