Kwetzinsky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij (lengst til venstre) sammen med andre generaler og tsar Nikolaj II av Russland i 1916

Kwetzinsky (russisk: Квецинский, moderne norsk transkripsjon: Kvetsinskij) er en russisk adelsslekt. Slekten var opprinnelig en offisersslekt fra guvernementet Moskva i Det russiske keiserdømmet. Fjodor Kvetsinskij ble kaptein i den keiserlige russiske hæren. Han var far til generalløytnant Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij (1866–1923), som ble en fremtredende militær leder under Russlands militære kampanjer i Det fjerne østen, under første verdenskrig og under den russiske borgerkrig, og som var en av lederne for Den hvite armé. Han var far til kaptein i det keiserlige russiske gardejegerregiment Wassily von Kwetzinsky (1898–1970), som senere tjenestegjorde sammen med faren i Den hvite armé. Både Mikhail og Wassily kom til Norge i 1920, der Mikhail døde tre år senere på Lillehammer.[1][2] Sønnen Wassily ble musikklærer, musikkritiker og kulturpersonlighet i Norge.[3] Han var far til blant annet scenografen Truls Kwetzinsky (født Wassily Michail Fjodor Grossow von Palm von Kwetzinsky-Stetzenkow), som er stefar til pianisten Joachim Kwetzinsky.[4]

I det russiske keiserriket var status som offiser fra gammelt av ensbetydende med adelskap, og forordningen om rang og adelskap som gjaldt mellom 1856 og 1917 bestemte at kornetter (sekondløytnanter) automatisk fikk personlig (det vil si ikke-arvelig) adelskap, mens oberster automatisk fikk arvelig adelskap; det må nevnes at svært få oppnådde graden oberst og at den var en relativt høyere stilling enn i moderne militærvesen.[5] Mikhail Kvetsinskij ble oberst i 1901 og fikk dermed arvelig adelskap for seg og sine barn. Det var vanlig blant den russiske adelen å bruke von i navnet for å markere adelskapet når navnet ble skrevet på andre språk enn russisk, og familien skrev seg følgelig von Kwetzinsky-Stetzenkow da den kom til Norge og fikk dette som offisielt navn i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Russisk flagg i et norsk kloster», Hellige Nikolai Menighets Blad, nr. 3, s. 12–13, 2009
  2. ^ «Russisk general død paa Lillehammer», Aftenposten, 5. april 1923
  3. ^ «En pioner fyller 60 år», Arbeiderbladet, 6. september 1958 s. 7
  4. ^ Joachim Kjelsaas Kwetzinsky: Usentimental følsomhet, Ballade
  5. ^ Ulla Tillander-Godenhielm, «Ennoblement through Rank Promotion», i The Russian Imperial Award System During the Reign of Nicolas II, s. 53, Suomen Muinaismuistoyhdistys, 2005