Kvalitetsutvalget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kvalitetsutvalget, fullt navn Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen, ble nedsatt av Stortinget den 4. desember 2001. Utvalgets mandat var å «vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen». (Med «grunnopplæring» forstås her grunnleggende opplæring i grunnskolen.) Leder av utvalget var Astrid Søgnen, tidligere statssekretær for (Ap), og daværende styreleder i Læringssenteret, nasjonalt kompetansesenter for utdanningssektoren i Norge. Utvalget er derfor også kalt Søgnenutvalget.

Utvalget leverte en delinnstilling om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 14. juni 2002. Som hovedtiltak foreslo denne innstillingen innføring av årlige nasjonale prøver av grunnskoleelevenes basiskunnskaper samt innføring av en «kvalitetsportal». Kvalitetspotralen var tenkt som et nettsted for presentasjon av resultatene fra den årlige kvalitetsmålingen. Forslaget om nasjonale prøver fikk tilslutning fra Stortinget og ble iverksatt fra og med våren 2004.

Utvalgets hovedinnstilling ble levert 5. juni 2003. Innstillingens hovedinnretting presenteres i innledningen som følgende foreslåtte «gjennomgående grep»:

  • Forsterket tilpasset opplæring for alle gjennom organisatorisk tilrettelegging, differensiering og kvalitetssikringssystemer.
  • Gjennomgående og modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen.
  • Basiskompetanse som er gjennomgående i alle læreplaner på alle trinn og nivå.
  • Gjennomgående satsing på realfag og språkfag.
  • Bortfall av avgangsprøven i grunnskolen som overgangsmarkør mellom grunnskolen og videregående opplæring.
  • Nasjonale prøver og mappe som gjennomgående vurderingsverktøy.
  • Nytt karaktersystem med karakterskalaen A-F erstatter dagens karaktersystem.
  • Tettere kobling mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, både i form av programfag og valg av moduler fra videregående opplæring på ungdomstrinnet.
  • Tettere kobling mellom grunnopplæringen og høyere utdanning ved at elever i videregående skole kan ta fag i høyere utdanning mens de er elever.
  • Fylkeskommunen får ansvaret for yrkesveiledningen på ungdomstrinnet.
  • Arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgående.
  • Begrepet livsvid læring tas i bruk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
  • Kompetanseutvikling for lærere på alle nivå i fag som matematikk, norsk og engelsk med tilhørende fagdidaktikk.
  • Gjennomgående satsning på IKT.
  • Gjennomgående satsning på ledelse.
  • Barnehagene får tettere tilknytning til grunnopplæringen gjennom rammeplanen og ved politisk og administrativ tilhørighet i Utdannings- og forskningsdepartementet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]