Kvalifikasjonskrav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kvalifikasjonskrav er en juridisk betegnelse som brukes i forbindelse med konkurranser om private eller offentlige anskaffelser. Der stilles det normalt visse krav til leverandører som vil delta i konkurransene og tilby ytelser. Poenget med å stille slike krav er å skille ut de tilbyderne som ikke er egnet til å levere ytelsen.

Denne egnetheten kan være tekniske og faglige forhold, såvel som finansielle og økonomiske forhold. Jo mer krevende ytelsen og leveransen er, desto strengere krav kan det settes til leverandørenes kvalifikasjoner. Tekniske og faglige kvalifikasjoner kan være bl.a. erfaring fra slike leveranser, tilstrekkelig kapasitet med personell og maskinelt utstyr.

Finansielle og økonomiske kvalifikasjoner kan være bl.a. størrelsen på leverandørens regnskapsmessige omsetning og soliditet samt sikkerhetsstillelse fra bank.

Kvalifikasjonskravene stilles i konkurransegrunnlagene, der det bl.a. kan være angitt hvordan leverandørene skal dokumentere sine kvalifikasjoner når de sender inn anbud eller tilbud. En konkurranse kan deles opp i en forutgående prekvalifisering som holdes før tilbyderne inngir tilbudene med priser og den ytelsen som skal bli levert.

Det går et prinsipielt skille mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Mens kvalifikasjonskravene gjelder forhold ved leverandøren, så gjelder tildelingskriteriene forhold ved ytelsen som tilbys. Tildelingskriterier angir særlig hvordan innbyderen til konkurransen vil vurdere tilbudt pris, kvalitet, service og andre fordeler av økonomisk karakter ved tilbudene.

Bruken av kvalifikasjonskrav er regulert i lov og forskrifter angående offentlige anskaffelser, samt i Norsk Standard for konkurranser med og uten forhandlinger.