Kungshuset
Kungshuset | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Sted | Lund kommune | ||
Etablert | 1584 | ||
Kart | |||
Kungshuset 55°42′19″N 13°11′39″Ø | |||
Kungshuset, også kalt Lundagårdshuset er en bygning i Lundagård i det sentrale Lund i Skåne.
Kongens hus
[rediger | rediger kilde]Huset ble oppført i perioden 1578–84 av kong Frederik II under overoppsyn av Diiriik Byggmester og kongens lensmann Bjørn Kaas. Her ble innrettet rom til såvel kongen som hans lensmann.[1] I 1655 skjenket den senere Frederik III Lundagård og Kungshuset til historikeren Vitus Bering (sjøfarerens grandonkel)[2] som i 1660 solgte det til biskop Peder Winstrup.[1] Samme år avsto Danmark Skåne, men vendte tilbake i en kort periode i 1710, hvor danskene hadde sitt hovedkvarter i Lund. Kungshuset ble da anvendt som magasin og led en del skade.[3]
Universitet
[rediger | rediger kilde]I 1688 ble bygningen inndratt til den svenske kronen, og ble kort tid etter overlatt til Lunds universitet og anvendt som dets hovedbygning frem til 1882, da det nåværende Universitetshuset sto ferdig. Universitetsbiblioteket ble dog værende i Kungshuset frem til 1907, hvor den nye biblioteksbygningen sto klar på Helgonavägen.
Huset har blant annet rommet astronomisk observatorium i tårnet, samt et anatomisk teater.[4] På 1700-tallet var Universitetets naturalisesamlinger – grunnlagt av Kilian Stobæus – i huset. Frem til juli 2014 huserte Filosofiska institutionen her.[5]
Den 31. oktober 2016 møtte pave Franciskus det svenske kongeparet i Kungshuset.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kungshusets och Filosofiska institutionens historia i årtal, fil.lu.se. Besøkt 1. juni 2016
- ^ Bering, Vitus, Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 1. juni 2016
- ^ «Lundagårdshuset, bevaringsprogram.lund.se. Besøkt 1. juni 2016». Arkivert fra originalen 6. november 2018. Besøkt 23. februar 2021.
- ^ Lundagård och Kungshuset, sfv.se. Besøkt 1. juni 2016
- ^ Den sista lektionen i huset, sydsvenskan.se. Besøkt 1. juni 2016
- ^ Ett historiskt besök i Sverige - följ Franciskus dagar i Skåne här, sydsvenskan.se. Besøkt 31. oktober 2016