Kulturfronten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Raudt kor» i Tromsø ble opprettet i 1973.

Kulturfronten var en bevegelse som oppsto i det radikale kulturmiljøet på norsk venstreside på slutten av 1960-tallet. Kulturfronten samlet amatører og profesjonelle skuespillere, musikere og andre profesjoner innenfor scenearbeid, forfattere, kunsthåndverkere samt kunststudenter, og skulle baseres på aktiviteter i lokallag over hele landet. «Individuell aktivisering, styrking av lokal kultur, og motstand mot sentralisering og ensretting, samt «utgangspunkt i det arbeidande folkets liv og problem» var de sentrale kulturideologiske elementene. Målet var «å bygge kulturfronten sitt eige koordinerande og spreiande apparat for formidling av kunst.»[1]

Kulturfronten var ikke en organisasjon i vanlig forstand, men en bevegelse hvor man diskuterte spørsmål innen kultur, kunst, politikk og rettigheter. Kulturfronten deltok i felles kulturseksjon i 1.mai-tog. Viktige saker for bevegelsen var krav til vederlag for kunstnerisk arbeid, garantilønn, fast ansettelse og andre rettigheter for freelancere, krav om profesjonelle konsert- og teaterbygg, samt øvingslokaler for amatører innenfor musikk og barne- og ungdomsteater.

I forbindelse med Kulturfronten oppsto oppsøkende teater og frie teatergrupper, samt profesjonelle teater med allmannamøter som styringsform, eksempelvis Hålogaland Teater i Tromsø. Flere plateselskap som MAI ble opprettet. I Kulturfrontens regi ble det vedtatt å opprette røde kor og korps for å ta i bruk arbeidersanger og sanger om internasjonal solidaritet. Kulturfrontkoret i Trondheim startet opp i 1972, i 1974 ble dette Trondhjem Raudt Kor, og fra 1973–74 oppsto det røde kor i Oslo, Bergen, Kristiansund, Trondheim og Tromsø. Enkeltkor byttet senere navn til «Oslo Ø», «Sangkoret Lyderhorn», «Koret Fosnafolk», «Trondhjem Sangbruk» og «Blandakoret Nordaførr».

Etterhvert dannet kunstnere, kulturarbeidere og amatører egne kulturorganisasjoner, og Kulturfronten ble oppløst på begynnelsen av 1980-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Revolusjonære toner?" Hovedoppgave i historie av Dag Falang Gravem, 2004, s. 46

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Revolusjonære toner. Den radikale Musikkbevegelsen i Norge ca. 1970-1983. Hovedoppgave i historie av Dag Falang Gravem, Universitetet i Oslo 2004
  • Klassekampen juni-juli 1979. Reisebrev fra turné i Kina organisert av Forbundet for Raude Kor og Korps.
  • Klassekampen og andre avisers kultursider på 1970-80-tallet