Kristin Sørsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristin Sørsdal
Født25. mars 1966Rediger på Wikidata (57 år)
Tromøya
BeskjeftigelseOversetter, forfatter, lærer
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
Skrivekunstakademiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStoregutprisen (2017)[1]

Kristin Sørsdal (født 25. mars 1966) er en norsk forfatter, oversetter og lektor fra Tromøya ved Arendal.[2]

Sørsdal har mastergrad i italiensk fra UiB og UiO. Mastergradsoppgaven tar for seg tre norske oversettelser av Le avventure di Pinocchio (1883) av Carlo Collodi. Hun har tatt årsstudiet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.[3] Hun har bodd lange perioder i Bergen[4], og i Italia bl.a i Napoli og Roma.[5]

Som forfatter debuterte hun i 2010 med romanen Makabre bikkjer.[4] Debutromanen er analysert i masteroppgaven Den vanskelege identiteten i samtidslitteraturen, UiB 2013, av Hege Sandal Stamnesfet[6]. Hennes andre roman Guds hund (2013) er lagt til ei øy i nord.[7] I 2017 kom romanen Mare ut. Også den er lagt til ei øy, denne gangen Lampedusa mellom Italia og Libya. Romanen tar opp flyktningspørsmål.

I perioden 2014 til 2022 har Sørsdal oversatt hele forfatterskapet til Elena Ferrante.[8][9] I 2016 fikk Sørsdal Målprisen fra Noregs Mållag for arbeidet med serien, som etterhvert er blitt kalt «Napoli-kvartetten».[10] Hun fikk Kritikerprisen for beste oversettelse 2016 for Historia om det tapte barnet.[11].

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Makabre bikkjer, roman, Samlaget, 2010
  • Guds hund, roman, Samlaget, 2013
  • Mare, roman, Samlaget, 2017

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • 2008 – Giuseppe Ferrandino: Pericle den svarte – originaltittel: Pericle il Nero (1993)[12]
  • 2015 – Elena Ferrante: Mi briljante venninne – originaltittel: L'amica geniale (2011)
  • 2015 – Elena Ferrante: Historia om det nye namnet– originaltittel: Storia del nuovo cognome (2012)
  • 2016 – Elena Ferrante: Dei som flyktar og dei som blir– originaltittel: Storia di chi fugge e di chi resta (2013)
  • 2016 – Elena Ferrante: Historia om det tapte barnet– originaltittel: Storia della bambina perduta) (2014)
  • 2017 – Elena Ferrante: Svikne dagar– originaltittel: I giorni dell'abbandono (2002)
  • 2017 – Elena Ferrante: Den dunkle dottera – originaltittel La figlia oscura (2006)
  • 2017 – Alessandro Leogrande, Grensa– originaltittel: La frontiera (2015)[13]
  • 2018 – Elena Ferrante: Kvelande kjærleik – originaltittel L'amore molesto (1992)
  • 2019 – Elena Ferrante: Frantumaglia. Tankar. Brev. Intervju – org.tittel Frantumaglia (2003, 2016)
  • 2019 – Wanda Marasco, Kompaniet av dikta sjeler – originaltittel La compagnia delle anime finte (2017)[14][15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.nm.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Kristin Sørsdal». Forfatterkatalogen. Besøkt 3. mai 2020. 
  3. ^ ««Tidlegare studentar»». Skrivekunstakademiet i Hordalands hjemmeside. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 16. februar 2012. 
  4. ^ a b ««Kristin Sørsdal»». Det Norske Samlagets hjemmeside. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 16. februar 2012. 
  5. ^ Kaja Korsvold, Hun prøvde å få flere forlag til å gi ut bøkene - nå har de solgt over 80.000 i Aftenposten den 8. mars 2016.
  6. ^ Stamnesfet, Hege Sandal (20. november 2013). «Den vanskelege identiteten i samtidslitteraturen. Ein analyse av Kristin Sørsdal sin roman Makabre bikkjer (2010)». Besøkt 24. juni 2019. 
  7. ^ Samlaget. «Guds hund». Samlaget (engelsk). Besøkt 24. juni 2019. 
  8. ^ Kristina Solum, Bjørnsonfestivalen, dag 3 fra Oversetterforeningen, 2015.
  9. ^ Vilde Alette Monrad-Krohn, I Ferrantes fotspor fra NRK den 14. mars 2016.
  10. ^ Målprisen til Kristin Sørsdal Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine. i Dag og Tid den 22. april 2016.
  11. ^ Kritikerprisen for beste oversettelse 2016 ; kritikerlaget.no, 2.3.2017
  12. ^ Guro Havrevold, Tilgjort motbydelig i Fredrikstad blad den 15. juni 2008.
  13. ^ Hoem, Knut (26. desember 2017). «Anmeldelse av Grensa»». NRK. Besøkt 24. juni 2019. 
  14. ^ Rognlien, Jon (20. mars 2019). «Ferrantes mørke napolitanske søster». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. juni 2019. 
  15. ^ Luksengård, av Lars Petter Sveen og Signe Fuglesteg. «Den foreldrelause byen». reportasje.vl.no. Besøkt 24. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]