Kranselag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Krans på Kubens nybygg i Arendal 2013.
Bygningsarbeidere reiser kranselag-tre på toppen av stillaset ved Standard Telefon og Kabelfabrik i Oslo i 1959.

Kranselag, også kalt sperreskål eller mønsåsfest, er en gammel byggetradisjon som gikk ut på at snekkerne setter opp en krans eller busk i mønet når bygget var under tett tak. Byggherren spanderte så en fest på snekkerne innen en uke. I dag er dette gjerne en gave (typisk rødvin eller konjakk) eller et måltid (snitter, pizza, eller lignende). Holdes festen i tide henges det til takk opp flagg eller en blomsterkrans på et synlig sted, vanligvis i mønsåsen på saltak, ellers i et hjørne av flattaksbygg. Dersom dette ikke gjøres innen en uke etter kransen/busken er reist, vanker det i stedet en fillemann eller mønsåskall.[1] «Fillemann» er en tradisjon i byggebransjen som består i at håndverkere henger opp en dukke på nybygget når byggherren ikke har sørget for at det blir avholdt kranselag innen en uke etter at bygget har kommet under tak.[2]

Fillemann hengt opp for å markere at det ikke har blitt arrangert kranselag

Tradisjonen har røtter som lar seg spore tilbake til Sentral-Europa omkring 1400-tallet, men er forskjellig fra land til land. I Polen heises en pyntet eviggrønn busk opp sammen med siste taksperre eller toppelement, mens danskene bruker tre kranser i sperrene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sjefen glemmer nok aldri å kjøpe kake igjen» tv2.no, 4. januar 2018
  2. ^ AS, TV 2. «Sjefen glemmer nok aldri å kjøpe kake igjen». TV 2 (norsk). Besøkt 10. juni 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]