Krabbefangst i Norge

Krabbefangst er en tilleggsnæring for kystfiskere, foruten en utbredt hobby langs store deler av den norske kysten.

I det følgende er det fangst av taskekrabbe som først og fremst beskrives. Trollkrabbe forekom i teinefisket, men ble kastet.

Krabbefangst foregår først og fremst som teinefiske. De gamle teinene var bygd av tre i sylinderform med traktformet åpning (kolv eller kalv) i begge ender. Der var lokk på midten til å legge inn agn og ta ut fangsten i. Lukten av agnet trakk krabben til seg, og når den først var inne, slapp den ikke ut. Hummer forekom nok i teinene, men sjelden – de hadde ikke samme biotop og matvaner. Krabben liker best ferskmat. Moderne teiner er i plastmateriale, og kan se annerledes ut, men prinsippet er det samme.

Mange steder langs kysten trekker krabben opp på grunt vann etter solnedgang for å beite på rur og blåskjell i fjærebeltet. Den kan da tas med rive eller krabbehov eller med hendene. Det siste krever at en har lært seg hvordan en tar opp en krabbe uten å håndhilse på den. De fleste krabbeturer starter med at en tar en lettbåt eller annen farkost med lavt fribord på slep ut i havgapet. Så fisker man en stund, før en gjør strandhogg og fyrer opp et kaffebål. Er man heldig med tid og sted, kan et raid i fjæresteinene gi de første krabbene. Etter at det er blitt mørkt er lys viktig. Her har alle kjente lykter og patenter vært i bruk fra karbid- og petromaxlamper til billys og batteri. Moderne diodelamper er det siste.

Lettbåten slippes med tre mann i: en til bevegelse, en til styring av lys og en til krabbefangsten. Krabben er synlig som rødfarget mot grønn og brunaktig bakgrunn og tas opp med redskapen man har med. Ettersom krabber ikke liker å følge med, blir mange ivrige og bruker redskap til dypgående krabber, mens de som sitter i vannskorpa tas for hånd. Med båt foretrekker de fleste å fangste langs bratte fjell, for å skåne båtbunnen mot virkningen av havdønningene på grunna. Bladtaren er ofte også så tett der, at det er vanskelig å se hva man gjør.

I perioder er det mest spiselig i enten hann- eller hunnkrabber, så fangsten blir ofte sortert. Hvor mye eller lite man tar med hjem er etter skjønn, samt hvor lenge man holder på. En tur bortover samme fjellet en time senere kan gi nesten like mange krabber. Fangsten skal helst kokes samme natt.