Hopp til innhold

IT-nett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

IT-nettverk (latin: Isolation Terra)[1][2][3] er en type strømdistribusjonsnettverk der transformatoren enten er isolert fra jord eller koblet gjennom en høy impedans. Fordeling av en nøytralleder er også valgfritt. Den har høyere driftssikkerhet ved jordfeil enn andre nettsystemer, men ikke nødvendigvis sikkerhet mot brann, materielle skader og personskader.[4][5][6]

Det er standard i norske IT-nettverk å ikke distribuere en nøytralleder.

Bokstavene "I" og "T" forklarer det elektriske systemets jording, der "I" står for "isolert" eller "impedans", og "T" står for "terre" (fransk for "jord"). Den første bokstaven angir hvordan nettsystemet er jordet, mens den andre bokstaven forklarer hvordan eksponerte ledende deler er jordet. "I" betyr at selve nettsystemet enten er isolert fra jord eller koblet gjennom en høy impedans, mens "T" angir at eksponerte ledende deler er jordet med en separat jordleder på forbrukersiden, som vist i figuren nedenfor.[4][7]

Det er vanlig at et IT-system suppleres med et overspenningsvern, som vil gi jording ved lynnedslag og lignende overspenningshendelser. Denne lederen er vanligvis jordet fra nøytralpunktet til distribusjonstransformatoren. For å unngå forstyrrelser av den isolerte eller hindrede naturen til IT-transformatorjording, vil dette antagelig gjøre bruk av gnistgapteknologi.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

I Norge har IT-nett en spenning på 230 V mellom hver fase, og det fremføres ingen nøytralpunktsleder i motsetning til et TN-nett. Det er her det vanligste nettet, unntatt på Sørvestlandet, hvor TT-nett er vanlig og hvor Hå kommune alltid har hatt TN-nett. TN-nett benyttes nå også i Norge i nær alle nye utbygginger i nye områder, og en del installasjoner bygges om til TN-nett. I Europa ellers er TN-nett med en spenning på 400 V enerådende.

Virkemåte

[rediger | rediger kilde]
IT-nett med gjennomslagsvern og PE-leder. PE står for "protective earth" (norsk: beskyttelsesjordleder).

I et IT-nett er verken nøytralpunktet eller jordet overspenningsvern til energiverkets transformator videreført til forbrukersiden. Derfor vil en kortslutning mellom en fase og jordet chassis på et apparat (f.eks et stereoanlegg) på forbrukersiden teoretisk ikke medføre potensialforskjell mellom chassiset og jord, og det vil heller ikke ledes strøm fra (lokal) jord tilbake til energiverkets transformator. Uten potensialforskjeller oppstår det teoretisk ingen berøringsspenning mellom apparatdeler og jord.[6] I realiteten danner isolerte elektriske ledninger og jord en elektrisk kondensator. I et stort nett kan en slik kondensator ha stor nok kapasitet til å levere en farlig høy strøm gjennom kroppen til en person som berører chassiset til et apparat med jordfeil.[8] Etter en kortslutning på en fase til jord vil nettet fortsette å fungere, men skifte fra å være et IT-nett til å fungere som et TN- eller et TT-nett.[9] Allikevel vil feilstrømmen i en slik situasjon være betydelig lavere enn i et TN- eller et TT-nett siden feilstrømmen fordeler seg på de resterende to fasene.[6]

Fordeler

[rediger | rediger kilde]
  • Høy driftsikkerhet. Er ofte brukt på plasser hvor utfall av strømnettet kan føre til tap av liv, som for eksempel ved sykehus, gruver, skip, osv. Dette er fordi nettet fortsetter å fungere når bare en fase er kortsluttet mot jord.
  • Feilstrømmen ved jordfeil er mindre enn ved TN- eller TT-nett.
  • Lavere berøringsspenning.
  • Jordingsresistansen kan tillates å være høyere enn for anlegg med jordet nøytralpunkt.

Ulemper

[rediger | rediger kilde]
  • Krever større lednings-tverrsnitt i forsyningsnettet enn 400 V TN.
  • Siden nettet fortsetter å fungere etter en jordfeil kan det være vanskelig å finne feilen.
  • Enpolet jordslutning gir ikke utkobling av overstrømsvern. Man kan derfor risikere at en jordfeil blir stående over lang tid med tilhørende brann- og berøringsfare. Dette kan unngåes ved bruk av automatsikringer med innebygget jordfeilbryter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Murray, John (januar 2007). «Application and Operation of Insulation Monitors in Unearthed (floating-IT) Rail Signal Power Systems». The IET Seminar on Power Distribution for Signalling Systems: 167–184. Besøkt 15. februar 2026.
  2. ↑ «IMITAES project». sheffield.ac.uk (på engelsk). 18. november 2021. Besøkt 15. februar 2026.
  3. ↑ «ETSI ES 203 408 – Environmental Engineering (EE); Colour and marking of DC cable and connecting devices» (PDF). ETSI. desember 2016. Besøkt 15. februar 2026. «IT (Isolation Terra): Isolation Terra earthing as defined in IEC 60364-1 [i.8]»
  4. 1 2 IEC 60364-1 - Electrical installations of buildings - Part 1: Fundamental principles, assessment of general characteristics, definitions (4th 2001-08 utg.). IEC.
  5. ↑ Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby. «Hva er egentlig virkelig smarte energimålere?» (PDF). Sintef Energi AS. Arkivert fra originalen (PDF) 4. august 2016.
  6. 1 2 3 Friedhelm Noack: Einführung in die elektrische Energietechnik. Carl Hanser Verlag, München Wie 2003, ISBN 3-446-21527-1. (tysk)
  7. ↑ Hansen, Eilif Hugo (2010). «3». Elektroinstallasjoner. Classica forlag AS. s. 10. ISBN 82-7610-010-4.
  8. ↑ Knies, Wilfried; Schierack, Klaus (2010). Elektrische Anlagentechnik: Kraftwerke, Netze, Schaltanlagen, Schutzeinrichtungen ; mit zahlreichen Beispielen, Übungen und Textaufgaben. Lernbücher der Technik (5. Aufl utg.). München: Hanser. ISBN 978-3-446-40574-5.
  9. ↑ Gerhard Kiefer: VDE 0100 und die Praxis. 1. Auflage, VDE-Verlag GmbH, Berlin und Offenbach, 1984, ISBN 3-8007-1359-4. (tysk)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=IT-nett&oldid=25950841»