Hopp til innhold

Konsentrasjonsleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Konsentrasjonsleirer»)
Afrikanske kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under boerkrigen.
Slavearbeidere i konsentrasjonsleiren Buchenwald i Nazi-Tyskland ved frigjøringen i april 1945.

Konsentrasjonsleir er en leir for internering av sivile[1] i kontrast til krigsfangeleirer. En type konsentrasjonsleir hadde til hensikt å gjøre de innsatte til tvangsarbeidere (jfr Gulag); andre å utslette dem (jfr Aksjon Reinhardt); mens nok en type drev ren internering av grupper myndighetene ønsket kontroll over (jfr britisk internering av sørafrikansk sivilbefolkning under boerkrigen).

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Det var spanjolene som begynte å samle sivile i leirer, under opprøret på Cuba i 1890-årene.[2] Deretter benyttet britene konsentrasjonsleirer under boerkrigen i Sør-Afrika. Titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leirer hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes geriljakrig ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og ble møtt med sterk kritikk internasjonalt.[3]

Det tyske keiserrike tok i bruk konsentrasjonsleirer i Tysk Sydvest-Afrika i 1905.[2] På 1900-tallet ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av Sovjetunionen, som med sitt nettverk av GULag-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland opprettet 1933-1945 på bakgrunn av erfaringene Sovjetunionen hadde gjort.[4]

Leirene i Nazi-Tyskland ble kalt Konzentrationslager eller KZ-Lager. Etter krigen ble det kjent at det fantes 7 000 leirer, medregnet ghettoer for jøder. Gjennomgang av materiale i nyere tid førte til at antall leirer og ghettoer i Nazi-Tyskland økte til 42 500.[5] New York Times fikk tegnet et kart ut fra disse resultatene.[6]Under okkupasjonen ble norske statsborgere deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte hadde alene ca 870 utekommandoer.[7]

I både sovjetiske og nazi-tyske leirer omkom millioner av mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med disse leirene. Men konsentrasjonsleir er ikke det samme som tilintetgjørelsesleir, der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.

I Nord-Korea drives seks konsentrasjonsleirer under navnet Kwalliso, trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.[8] Mange av disse er slektninger av folk som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.[9]

Konsentrasjonsleirer i Norge

[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig var følgende leirer opprettet av nazistene:

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Storeide, Anette Homlong: «konsentrasjonsleir» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. juni 2025 fra [1]
  2. ^ a b Davies, 2008, s. 341
  3. ^ Becker, 257–260, The Cambridge History of The First World War, bind III
  4. ^ Davies, 2008, s. 341–352
  5. ^ Mehr als 40.000 Nazi-Zwangslager in Europa, Zeit online 2. mars 2013
  6. ^ Kart over leirsystemet i Nazi-Tyskland, New York Times
  7. ^ Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 11 Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.
  8. ^ «North Korean Prison Camps Massive and Growing». The New York Times. 4. mai 2011. Besøkt 5. mai 2011. 
  9. ^ «Escapee Tells of Horrors in North Korean Prison Camp». The Washington Post. 11. desember 2008. Besøkt 23. august 2010. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Konsentrasjonsleir&oldid=25202137»